Ut av skapet

Forrige uke var det P2, i dag er det Fredriksstad Blad. Nå som bokprosjektet mitt får litt oppmerksomhet er det vel på tide å nevne det her på bloggen også.

De siste tre årene har jeg jobbet med en musikkhistorisk bok om studiomiljøet i Los Angeles på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet. Planen er å finansiere boka selv, og promotere og selge den selv via nettet.

I sommer kommer jeg til å lansere softrockcafe.org som en engelskspråklig blogg med tilhørende podcast hvor jeg vil presentere utdrag fra boka etter hvert som de blir ferdigskrevet.

Litt om premisset for boka:

LA Olympics

Det startet da svart soul og hvit singer/songwriter-tradisjon begynte å lukte på hverandre en gang litt før midten av 70-tallet, og nådde sitt høydepunkt da Michael Jackson kunne hente hjem 8 priser under Grammy-utdelingen i 1983. Da Lionel Richie iført blå paljettjakke sang de Olympiske Leker og verdens oppmerksomhet ut av Los Angeles sommeren 1984, hadde britene igjen tatt over stafettpinnen.

I perioden 1978-1983 dominerte masseprodusert popmusikk fra Hollywood radiobølgene over hele verden. Artistene flokket til studiobyen for å få «the LA treatment», og i en begynnende jappetid var det bakmennene – produsentene, arrangørene, låtskriverne, musikerne og studioteknikerne – som tjente de store pengene. Det har aldri i musikkhistorien vært mulig å leve bedre som «doldis» i musikkbransjen. De hyppigst benyttede session-musikerne fra perioden sitter i dag med CV-er som må leveres med budbil.

Den harde kjernen besto av et par håndfuller unge studioarbeidere, mange andregenerasjons californiere med foreldre i TV- og filmmusikkbransjen. Innsatsen deres bidro til å løfte artistene til nye kommersielle og musikalske høyder, og flere av dem avanserte fra birolleinnehavere til Grammy-vinnende internasjonale popstjerner i løpet av få år.

Det ble gjort framskritt i produksjon, komposisjon, arrangering og fremføring av pop- og underholdningsmusikk som kan spores i dagens radiohits. Likevel sier musikkhistoriebøkene tradisjonelt fint lite om dette ekstremt fortettede og enestående produktive miljøet. Mellom fyldige beskrivelser av progrock, disco, punk og new wave, blir gjerne hitmaskineriet i Hollywood avspist med et avsnitt eller to.

Med softrockcafe.org og den påfølgende boka håper jeg å kunne bidra litt til at dette miljøet og aktørene i det får noe av den oppmerksomheten og respekten historien viser at de fortjener.

Følg med på softrockcafe.org utover sommeren!

6 thoughts on “Ut av skapet

  1. Veldig spennende, Lars Erik. Skulle gjerne hatt forelesningene i populærmusikkens historie om igjen. Du har en leser i meg hvertfall. Lykke til med skrivinga.

    kR

  2. Har bokprosjektet fått omtalelse også? Så artikkelen i FB om Halden (og jeg la inn kommentar under artikkelen), men har ikke hørt noe om P2. Hva ble sagt?

  3. Ja, da så jeg linken litt lenger nede på bloggen. Skummet bare gjennom etter softrock og fant bare yacht rock… Fete saker!

  4. […] avspark til Ã¥ skrive engasjerende om hva dette miljøet virkelig har betydd. La meg viderebringe en liten smakebit fra hans blogg: I perioden 1978-1983 dominerte masseprodusert popmusikk fra Hollywood radiobølgene over hele […]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.