Jeg var ikke mye over 20 år. Jan Groth skulle ha konsert på Risøya, og vårt bedehusband skulle kompe. Midtveis i øvelsen måtte jeg ut i frustrasjon og trekke frisk luft. Altfor enkle korder! Parallelle sjuere! Det måtte jo gå an for en oppegående artist å tillate litt mer sofistikerte og musikalsk avanserte arrangementer!
Jan sto på sitt. «Det er noen ting som rører meg» kom det hest fra veteranen.
Det tok noen år, men jeg tok omsider poenget.
Et snaut tiår senere sto vi på scenen sammen igjen i anledning gjenforening av Just 4 Fun, og Jan blåste alle av banen med sin tolkning av Procol Harums «A Whiter Shade of Pale.» I tillegg sang han istykkerspilte «Mustang Sally» med sånn overbevisning at låta der og da ble levende for meg igjen. Som låtskriver og artist var han forlengst en bauta. Som sanger tok han stadig nye sjumilssteg.
Du rørte meg, Jan. Hvil deg nå.