Matbutikker

Jesper blir mer og mer sin egen person, og begynner å forstå seg på omgivelsene sine i større grad for hver dag som går.

I dag var vi på Kiwi for å kjøpe nye bleier, og vi benytta anledningen til å plukke med oss litt matvarer vi trengte, blant annet en kurv med nektariner og noen bananer. Jesper var tydeligvis ganske sulten, for han gjorde alt han kunne for å snu seg i vognsetet og putte alt i vogna i munnen på en gang. Han måtte gi opp vogninnholdet, men rakk å raske med seg et bringebær fra frukthylla før vi nådde kassa.

Idéen var å gi Jesper en banan da så fort vi kom ut av butikken, og det virket som om vi alle var enige om at det var en god plan. Helt til vi tok en umotivert omvei rett før vi skulle ut i sollyset og fråtse i gule og røde frukter, og begynte å gi bort alle varene våre til en mann i grønt som umulig kan ha vært like sulten som oss. Han hadde jo akkurat fått et annet, digert lass med varer av dama som gikk før oss!

Indignert Jesper.

Vi måtte forklare, trøste og tørke tårer. Det hjalp litt å se at den grønne mannen ga oss varene tilbake på den andre siden, men helt stille ble det ikke før den første bananbiten var på plass i munnen.

Etter endt handletur ble jeg sittende og tenke over handlevanene mine:

Jeg handler mest på Meny. Jeg synes utvalget veier opp for det marginalt høyere prisnivået. Den nærmeste matbutikken her vi bor er Joker, men der har jeg bare handlet to eller tre ganger i løpet av de tre årene vi har bodd på Lundheim. Vi har to Rema 1000-butikker og en Rimi innenfor to kilometers radius, og det hender jeg handler noe der. Rimi-butikken ligger rett ved postkontoret, og den ene Rema-butikken ligger så og si på veien til og fra sentrum. Kiwi finnes ikke på Østsiden, men over broa ligger det tre butikker innenfor en drøy kilometer. Bleier kjøpes kun på Kiwi, derfor blir det noen turer dit også. Prix og Spar har jeg ikke sett.

Det var egentlig ganske kjedelig å tenke på, så da begynte jeg å tenke på butikknavn i stedet.

Rimi sier jo seg selv, egentlig. Rimelig rimelig mat, liksom.

Rema 1000 er vel litt mer mystisk, men med tanke på at kjedens grunnlegger heter Reitan, er vel den forkortelsen også ganske grei. Også har de vel 1000 varer i sortimentet, da. Litt research viser at den første Rimi-butikken åpnet to år før den første Rema-butikken, men hadde Rimi-navnet allerede skapt en tostavelses-norm? (A propos norm)

Kiwi? Fordi det er den eneste matvaren i sortimentet som likner på Rimi? Var idéen først at det skulle være grønt, og så kom navnet etterpå? Er en kiwi virkelig grønn? Dette er et mysterium.

Firmanavn har en tendens til å havne i noen leie trender det tar årevis å komme seg ut av. Det er jo for eksempel en stund siden man slapp unna med «Samvirkelaget» (som forøvrig lå 20 meter bort i veien her hos oss da jeg var liten. Det var en mann med frakk som het Jensen som var sjefen der).

En spesielt dårlig idé er å navngi firmaet ditt etter en engangshendelse som er ekstremt i vinden en kort periode, og svett som en gymsokk to minutter etter.

Vi har fortsatt noen firmaer her i Fredrikstad som sliter med suffikset «2000», noe som var utrolig hipt i et par års tid, men som gikk av moten med et brak ca. tre sekunder etter at den siste nyttårsraketten hadde sluknet i 2001.

For noen få år siden skulle alle navn ha en liten «i» foran seg, nå for tiden skal alt hete «24».

Jeg klarer ikke huske om den trenden allerede hadde startet før Kanal 4 fikk beskjed om å forandre navnet sitt slik at det ikke var altfor likt navnet til en rivaliserende kanal, men nå skal alt fra melkeprodukter til nettsider med næringslivsnyheter (to stykker!) og bilbutikker ha tallet 24 i navnet sitt.

Hvis noen av dere har kunnskap om historien bak et morsomt firmanavn, en artig navnetrend, eller har deltatt i barnedåpen til Amanda24, iLeif eller Vegard 2000, er jeg åpen for kommentarer!