Når det brenner på ordentlig

Fredag kveld var det LAN-party hos Jan Erik i Staffeldtsgate 2. Fire glade datanerder klare for en lang natt med nettverksspill, brus og frossenpizza. Røykdykking sto ikke på timeplanen.

Litt før halv ni ringte det på døra. Det var brann i naboleiligheten, og alle måtte ut så fort som mulig. Jan Erik og Joachim tok sjansen på den røykfylte gangen, mens de to andre klatret opp på taket og inn i nabobygningen. I alt var det 39 mennesker i bygningen, og alle kom seg ut uten alvorlige skader.

Da jeg var internatstudent, hendte det at administrasjonen trommet sammen til uannonsert brannøvelse. I begynnelsen var det litt spennende, de fleste tok det veldig seriøst, og evakueringsforskriftene ble stort sett fulgt. Etter hvert ble det imidlertid rutine, og vi ble gående og småprate på vei ut av bygningen. For noen var bandøvelsen, oppgaveskrivingen eller kjæresten viktigere enn brannforskriftene, og de ble igjen inne.

Det var jo ikke sånn at det brant på ordentlig.

Joachim har fortalt at det var sånn han så for seg evakueringen av Staffeldtsgate 2 da beskjeden om brann kom. Behersket gange ned trappa, litt venting på fortauet, så tilbake til PC og Grandis.

Alvoret traff gutta da de åpnet døra ut til gangen. Svart røyk, tykk som grøt, fosset inn i leiligheten, og sikten ute i gangen kunne måles i centimeter. Først da ga røykvarsleren i taket lyd fra seg. Ti meter lenger ned i gangen sto naboleiligheten i full fyr. Uten sentralt varslingsanlegg, og med relativt lydtette vegger mellom leilighetene, var det opp til hver enkelt å oppdage brannen og komme seg ut.

I leiligheten umiddelbart over brannstedet, skjønte de at de måtte tenke på å komme seg ut da gulvet begynte å bli uutholdelig varmt. Hvis dette hadde skjedd midt på natten, kunne det ha gått mye verre.

Jeg var selv i leiligheten til Jan Erik i dag, og røykskadene var langtfra så ille som forventet. Gangen var beksvart (se bildet over, og mange flere bilder på Joachims flickr), men fordi Ole Martin husket å lukke døra på veien ut, var veggene i leiligheten fortsatt lyse. OK, teppene må nok skiftes ut, smått og stort trenger en grundig vask, og det lukter leirbål i alle rom, men alt og alle har overlevd.

Allikevel, synet av gangen og den plomberte døra til brannleiligheten var en liten vekker for meg. Er huset vårt brannsikkert nok? Har vi varslingssystem som gjør at vi får reagert og stoppet brannen, eller at vi i verste fall kommer oss ut i tide? Er vi godt nok forsikret, slik at vi får dekket erstatning av det erstattelige? Tar vi godt nok vare på de uerstattelige tingene våre?

I morgen skal jeg ringe forsikringsselskapet for råd om bedre brannsikring. I tillegg skal jeg begynne å scanne alle dokumenter og bilder som ikke allerede foreligger digitalt, slik at de også kan erstattes. Dessuten skal jeg skaffe meg en konto hos et online backup-firma, slik at alle digitale data kan lastes opp til en server et helt annet sted i verden.

En annen tanke som slo oss da vi forlot leiligheten i ettermiddag: Sørg for å vite hvor rømningsveien er når du er på besøk i en bygning du ikke kjenner. Det kan hende du må skynde deg ut, og du kan ikke ta det for gitt at noen av de lokalkjente kan vise vei.

Paranoid? Kanskje, men plutselig brenner det på ordentlig. Spør LAN-gutta fra Staffeldtsgate 2.

2 thoughts on “Når det brenner på ordentlig

  1. Dette minner meg om en periode med bygningsarbeider på Høgskolen borte i Halden, som førte til at brannalarmen gikk av ved et uhell tre ganger på to uker, i tillegg til en ordinær brannøvelse.

    De to siste gangene av de fire var det såvidt folk gadd å reise seg opp av stolen, kanskje vi har hørt historien om han som ropte ulv for mange ganger?

  2. Uansett kan du være sikker på at du etter å ha sett en ulv i hvitøyet ikke venter til pizzaen er ferdig stekt…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.