En litt over snittet hyggelig dag på jobben

Lars-Erik Dahle i Rainbow StudioLørdag kveld gikk det første direktesendte Lyden av Lørdag-programmet på NRK1. Frode, Espen, Hans og jeg sitter (står mest, faktisk) i husbandet, og komper tre av artistene; Thomas Brøndbo, Benedicte Brænden og Helge Toft. Bedre bandkompiser og hyggeligere jobb må man lete lenge etter, og jeg koser meg glugg.

Søndag formiddag bar det i studio for å spille inn plata som Universal skal gi ut med de musikalske høydepunktene fra programmet, og det ble en ny veldig god opplevelse. Rainbow Studio er ikke noe hvilket som helst bøttekott, og Jan Erik Kongshaug er ikke noen hvemsomhelst. Vi hadde gleden av å gjøre alle låtene live i studio, og stemningen var upåklagelig.

Jeg brukte ledige minutter mellom slagene til å knipse noen bilder med mobiltelefonen min, de beste bildene ser du her.

Reiseblogg: Oslo – Namsos

ReisebloggEspen, Svein Dag og jeg reiser fra Oslo til Namsos via Værnes. Vi tok av fra Oslo ti over ni, og det var deilig å klatre opp over skylaget. Været i Oslo i morges var ikke det beste, men det klarnet opp midtveis, og i Trøndelag er det strålende høstvære, om enn litt kaldt.

Akkurat nå sitter vi i en maxi-taxi med stø kurs mot Namsos, så da har jeg tid til å blogge litt før jeg skal prøve å få meg litt søvn. Vi har blitt fortalt at turen tar omtrent tre timer, så her skulle det være mulig å få slappet av litt.

I ettermiddag spiller vi familiekonsert med Nissa Nyberget og Elisabeth Lindland, og så har vi kvelden fri til aktiviteter utenom pensum i Namsos Rock City. I Namsos blir alle guttebarn født med gitaren på magen, og gigbag i stedet for morkake. Dessuten er alle gatene i byen oppkalt etter medlemmer av DDE og Sambandet.

Vi gleder oss.

Oppdatering: Jan-Helge har selvfølgelig rett, turen tok tre timer, ikke ti. Lydsjekk og øvelse er akkurat ferdig, og vi er klare for konserten klokka fem.

Oppdatering 2: Konserten gikk bra, Nissa og Elisabeth er et fyrverkeri av energi sammen på scenen. Aktivitetene i kveld har bestått av svært hyggelig musiker-prat med bandkollegene, og god mat på en av Namsos’ mange gourmet-restauranter.

Hektisk

Det går opp og ned i freelance-hverdagen. For tre uker siden så høsten nokså mager ut, men nå skjer plutselig alt på en gang.

På lørdag reiser jeg til Namsos med Rikskonsertene for å spille to konserter der. Konseptet heter «Hele Norge Synger», og store og små steder i landet skal besøkes i løpet av en treårsperiode. Det blir en flott gjeng å reise og spille med. Bandet ledes av Nissa Nyberget, Espen Mangen spiller trommer og Svein Dag Hauge spiller nydelig gitar. Artistene som skal være med til Namsos er Heine Totland, Jan Eggum og Kari Svendsen. Øvingen i dag var særdeles trivelig, så forventningene om en fin helg er høye.

Espen og jeg skal spille sammen mer i høst, fra og med neste helg utgjør vi husbandet i NRKs lørdagssatsing «Lyden av Lørdag» sammen med Frode Mangen og Hans Aaset. Vi skal kompe deltakerartistene over seks direktesendte programmer, og finalen går med brask og bram i Spektrum 1. desember. Dessuten dukker vi opp i små glimt fra innsiden av Oslo Fengsel i «Fengselskoret» på TV Norge, ledet av Øystein Lund Olafsen – som forøvrig er relativt greit representert på TV selv i høst, med opptredener som sangpedagog i «Sangstjerner» på TV3.

Da det så ut som høsten skulle bli rolig på jobbfronten, bestemte jeg meg for å starte innspillingen av plata jeg har gått svanger med i noen år. På mandag hadde vi første bolk med kompinnspilling, og vi kom godt i gang med to fine trommetracks fra backbeat-guru og New York Cool-ekspert Pete Abbott bak settet. Frode Mangen trakterte tangentene og jeg spilte bass og la på følgevokal. Senere skal Jojje Wadenius inn og spille gitar, og Børge Are Halvorsen skal bidra med saksofon-linjer. Smooth 🙂

Så må jeg prøve å få litt tid med familien mellom slaga. Den siste uka har jeg sovet i gjennomsnitt fire timer pr. natt, noe som er litt i underkant av behovet. Satser på behagelig hotellseng i DDE-land til helga.

Musikk. Jeg liker det.

oscar

Jeg har akkurat vært på Oscar og spilt to lange jam-sett. En av de beste kveldene jeg har hatt på lenge, lenge.

Stian Joneid, Jonas Groth, Fredrik Johnsen, Frank Rune Johansen, Gard Eriksen og undertegnede spilte og sang låter av Queen, The Beatles, Sting, ABBA, John Mayer, James Taylor, John Legend og mye annet rart underveis.

En slik kveld minner meg på hvorfor jeg holder på med det jeg holder på med. Jeg er håpløst fortapt i musikken. For meg er det ingen vei tilbake.

Takk for en kjempekveld, gutter! La oss gjenta det så snart vi kan!

Oppdatering: Fant et bilde fra seansen på f-b.no. Artig å ha et minne fra kvelden, selv om vi koste oss mye mer enn det ser ut som på bildet.

Oppdatering 2: Stian gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde glemt Frank Rune. Herved rettet.

Tørr premiere, heldigvis

Det har vært så mye regn de siste ukene, og så mange tegn i tiden jevnt over, at de aller fleste involverte i Stenhogger’n anno 2007 slet med nattesøvnen i går natt.

Heldigvis viste Hvaler seg fra en bedre side på premierekvelden, og kveldens forestilling ble den første gjennomkjøringen uten en eneste regndråpe.

Alle aktørene gjorde en utmerket jobb til tross for en gjennommarinert prøveperiode, og forestillingen er om mulig enda hakket bedre i år enn den var i fjor. Stenhogger’n er en utrolig morsom forestilling å spille, med et dyktig og trivelig ensemble.

Vi krysser fingrene for at regntiden er over for i år.

(Det blir dessverre ingen premierefest på meg, jeg skal tidlig opp i morgen for å spille Ladies Night i Oseberg Kulturhus i Tønsberg.)

På hjemmebane

I høst har jeg pendla til Oslo mer enn noen gang. Det har blitt en del bilkjøring, og flere forsinka tog enn jeg har lyst til å tenke på. Misforstå meg rett – jeg trives godt med pendlertilværelsen, spesielt den delen av tilværelsen som har med eget hus å gjøre.

Men det er unektelig behagelig når muligheten byr seg til å spille litt i nærmiljøet – når jeg ikke trenger å krysse en eneste bro for å komme meg til jobben.

Erik-André Hvidstens førjulskonserter har forlengst blitt tradisjon i hjembygda Borge, og i år fikk jeg gleden av å delta. Vanligvis har konsertene funnet sted i Borge Kirke, men i år spilte vi to kvelder på Bøndernes Hus.

Bandet besto av Frank Rune Johansen på trommer, Tom Rønningsveen på piano og undertegnede på Fender-bass. En utrolig trivelig gjeng som begynner å få litt spilletid på baken etterhvert. Repertoaret var en leken blanding av norsk julekitsch, klassiske juleballader og amerikanske svisker, lett krydret med Dizzie Tunes, Leonard Cohen og Evert Taube.

Det er lenge siden jeg har opplevt et mer takknemlig publikum. Småpraten stilnet så fort vi viste oss på scena, og etter låtene eksploderte det i applaus. Det er sjelden det er så stille i et konsertlokale at jeg kan høre lyden fra strengene i rommet når jeg stemmer bassen. Sånt må man sette pris på.

Da er det juleferie i Dahle Multimedia, de ansatte har fått sin julebonus (vent og se…), og normal drift gjenopptas 29. desember på Smuget.

En annerledes dag på jobben

I dag ramlet sceneteppet med skinne og motor ned på scena under forestilling. Sånt skal ikke skje, men i dag skjedde det likevel.

Skinna, som veier flere hundre kilo, falt ned centimeter fra Marianne Antonsen, og få meter foran resten av artistene, og lagde et stort hakk i scenegulvet. Naturlig nok har det blitt en annerledes lørdag på jobb, halvannen forestilling har blitt avlyst i påvente av en fullstendig kontroll på alle kransystemene over scena.

Heldigvis ble ingen fysisk skadet, selv om det var fryktelig nære på. Vi kommer nok til å kaste noen ekstra blikk oppover av flere grunner når vi spiller neste forestilling torsdag.

Dagen derpå

To ukers intensiv jobb kulminerte i premiere på Edderkoppen i går kveld. De to ukene skulle vise seg å være akkurat det vi trengte for å klare brasene. Ting som ikke var på plass på generalprøven, var på plass med fynd og klem i går. En hyggelig premierefest og en kort natts søvn senere våkner vi til antiklimaks: Treer på terningen i både VG og Dagbladet.

Jeg skal ikke si noe annet enn at det råder en annen stemning i dag enn i går kveld etter teppefall, og at vi går i skyttergravene i kveld for å gi publikum det de har betalt for.

Høyfjols-hotellfjells

Dere tåler vel en aldri så liten reiseblogg nå? Selv om jeg ikke har reist så veldig langt eller blir veldig lenge borte?

Jeg sitter foran TV-en på det flotte 80-tallsrommet mitt på Storefjell Høyfjellshotell og venter på en landskamp som for øyeblikket ser ut til å regne bort. Sånn er det når man har lagt opp tidsskjema for lydsjekk, middag og spilling slik at man akkurat får pressa inn en fotballkamp i midten.

Spillejobben det dreier seg om er Tommy Steine Show på Storefjell, en engangsgreie i messehallen her oppe. Fjellet er fint om høsten, synd at vi må stresse hjem i morgen for ikke å havne i den verste ferietrafikken.