Forrige uke var det P2, i dag er det Fredriksstad Blad. Nå som bokprosjektet mitt får litt oppmerksomhet er det vel på tide å nevne det her på bloggen også.
De siste tre årene har jeg jobbet med en musikkhistorisk bok om studiomiljøet i Los Angeles på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet. Planen er å finansiere boka selv, og promotere og selge den selv via nettet.
I sommer kommer jeg til å lansere softrockcafe.org som en engelskspråklig blogg med tilhørende podcast hvor jeg vil presentere utdrag fra boka etter hvert som de blir ferdigskrevet.
Litt om premisset for boka:
Det startet da svart soul og hvit singer/songwriter-tradisjon begynte å lukte på hverandre en gang litt før midten av 70-tallet, og nådde sitt høydepunkt da Michael Jackson kunne hente hjem 8 priser under Grammy-utdelingen i 1983. Da Lionel Richie iført blå paljettjakke sang de Olympiske Leker og verdens oppmerksomhet ut av Los Angeles sommeren 1984, hadde britene igjen tatt over stafettpinnen.
I perioden 1978-1983 dominerte masseprodusert popmusikk fra Hollywood radiobølgene over hele verden. Artistene flokket til studiobyen for å få «the LA treatment», og i en begynnende jappetid var det bakmennene – produsentene, arrangørene, låtskriverne, musikerne og studioteknikerne – som tjente de store pengene. Det har aldri i musikkhistorien vært mulig å leve bedre som «doldis» i musikkbransjen. De hyppigst benyttede session-musikerne fra perioden sitter i dag med CV-er som må leveres med budbil.
Den harde kjernen besto av et par håndfuller unge studioarbeidere, mange andregenerasjons californiere med foreldre i TV- og filmmusikkbransjen. Innsatsen deres bidro til å løfte artistene til nye kommersielle og musikalske høyder, og flere av dem avanserte fra birolleinnehavere til Grammy-vinnende internasjonale popstjerner i løpet av få år.
Det ble gjort framskritt i produksjon, komposisjon, arrangering og fremføring av pop- og underholdningsmusikk som kan spores i dagens radiohits. Likevel sier musikkhistoriebøkene tradisjonelt fint lite om dette ekstremt fortettede og enestående produktive miljøet. Mellom fyldige beskrivelser av progrock, disco, punk og new wave, blir gjerne hitmaskineriet i Hollywood avspist med et avsnitt eller to.
Med softrockcafe.org og den påfølgende boka håper jeg å kunne bidra litt til at dette miljøet og aktørene i det får noe av den oppmerksomheten og respekten historien viser at de fortjener.
Følg med på softrockcafe.org utover sommeren!
