Kategori: Generelt

Jeg var ikke mye over 20 år. Jan Groth skulle ha konsert på Risøya, og vårt bedehusband skulle kompe. Midtveis i øvelsen måtte jeg ut i frustrasjon og trekke frisk luft. Altfor enkle korder! Parallelle sjuere! Det måtte jo gå an for en oppegående artist å tillate litt mer sofistikerte og musikalsk avanserte arrangementer!

Jan sto på sitt. “Det er noen ting som rører meg” kom det hest fra veteranen.

Det tok noen år, men jeg tok omsider poenget.

Et snaut tiår senere sto vi på scenen sammen igjen i anledning gjenforening av Just 4 Fun, og Jan blåste alle av banen med sin tolkning av Procol Harums “A Whiter Shade of Pale.” I tillegg sang han istykkerspilte “Mustang Sally” med sånn overbevisning at låta der og da ble levende for meg igjen. Som låtskriver og artist var han forlengst en bauta. Som sanger tok han stadig nye sjumilssteg.

Du rørte meg, Jan. Hvil deg nå.

 

Det skjer to ganger i året, en om høsten og en om våren. Jeg drar ut for å handle, spise, jobbe eller en sjelden gang reise, og lommeboka blir liggende hjemme, trygt plassert i lomma på den jakka jeg var nødt til å ha på i går, men slapp å ta på meg i dag.

I februar i år åpnet det første Starbucks-utsalget i Norge, strategisk plassert like utenfor innland-utgangen i ankomsthallen på Gardermoen flyplass. Dermed går det an å bestille Starbucks’ egen rettighetsbeskyttede milkshake/kaffe-hybrid Frappuccino på norsk jord, noe mange Starbucks-fans er fornøyde med. Jeg har i en alder av 34 fremdeles ikke begynt å drikke kaffe, men selv jeg har drukket Frappuccino på Starbucks. La ikke det faktum at softjazz-saksofonisten Kenny G er en opprinnelig investor og fortsatt en av medeierne i selskapet stå i veien for en kulinarisk opplevelse.

etymonline.com har vært ett av mine favorittnettsteder den siste tiden. Jeg er godt over snittet opptatt av språk, og synes det er spesielt interessant med ordenes opprinnelse, hvordan de har flyttet seg fra språk til språk gjennom tidene og gjerne antatt nye betydninger på veien. Etymologisk sett er frappucino en indrefilet av et ord, med røtter som kan spores til Østerrike, Italia, Frankrike, og New England-området i USA. Ordet er et moderne portmanteau, sammensatt av ordene frappé og cappuccino. Sammenslåing av deler av to eller flere ord til ett har lenge vært vanlig i det engelske språket (smog, brunch), og det får stadig større fotfeste i ordbøkene. De siste årene har vi fått twi-hards og beliebers, og mange av nye ordene i de offisielle ordbøkene er portmanteau-ord, som bromance og ginormous. I Japan har de sin egen variant, der blir oftest de første stavelsene av to ord slått sammen til ett nytt: Spillserien Dragon Quest blir til Dra-Que (dora-kue) og restaurantkjeden First Kitchen har fått det noe spesielle navnet Fi-Kin (uttales fø-kin), noe som lett kan føre til misforståelser når engelskspråklige utlendinger blir invitert med.

Et av de mest kjente portmanteau-ordene oppsto forøvrig i 1964 da de to nylig frigjorte britiske koloniene Tanganyika og Zanzibar slo seg sammen og tok navnet Tanzania.

Men tilbake til poenget: Ordet cappuccino stammer fra kaféene i Wien på 1800-tallet. Det var vanlig å velge blandingsforhold mellom kaffe og melk på et fargekart med ulike brunsjatteringer, og en av de mest populære fargene minnet kafégjestene om kappene til kapusiner-munkene i området. Denne oppskriften ble gjenopplivet på 1940-tallet i Italia, og fikk det italienske navnet cappuccino.

Frappé kommer fra det franske ordet frapper, som kan bety “å kjøle” eller “å treffe”, men er i Starbucks-sammenheng mest sannsynlig hentet fra Boston og New England forøvrig, hvor det uttales “fræp” og betyr milkshake. Milkshaken har dype tradisjoner i New England, og spesielt på Rhode Island, hvor milkshake med kaffesmak lenge har vært veldig populært, under navnet “Coffee Cabinet”. Ikke noe annet sted kaller man milkshake for “cabinet”, og dette har fått etymologene til å stusse. Den vanligste forklaringen er at den som jobbet bak brus- og milkshakedisken på apoteket eller nærbutikken lagret milkshake-utstyret i et skap bak disken, og måtte hente dette fram hver gang noen bestilte en milkshake, derfor ble det etter hvert bare snakk om selve skapet. En morsommere, og kanskje mer sannsynlig forklaring, er at ett av ordene for brus, carbonate, med tykk New England-aksent uttales “caah-bonate”, til forveksling likt ordet for skap. Kanskje har milkshaken startet som iskrem-brus, og så har kullsyren forsvunnet, men navnet hengt igjen.

Sånt synes jeg er morsomt.

Starbucks er forøvrig ikke den eneste amerikanske kjederestauranten som har Gardermoen som eneste utsalgssted i Norge. Også pizzakjeden Pizza Hut er kun å finne der, men i motsetning til på Starbucks, som ligger i ankomsthallen og er åpent tilgjengelig for allmennheten, må du ha gyldig boardingkort for å få tilgang til herligheten. Innenfor sikkerhetskontrollen ligger det to minirestauranter med begrenset meny, en i avgang innland, og en i avgang utland. Hvis du, som jeg, bodde i Oslo på slutten av 90-tallet, husker du kanskje at det ble gjort et forsøk på å etablere to Pizza Hut-restauranter der, en i Hegdehaugsveien og en på Karl Johan, men de stengte etter kort tid, da eierselskapet gikk konkurs. Derfor må vi nordmenn fortsatt valfarte til Göteborg hvis vi vil sette oss ned og bestille den legendariske Cheezy Crust-pizzaen med ost i skorpa.

Enkelte vil hevde at den er verd turen alene.

Iniesta ble helten. Casillas gråt. Spania er VM-vinnere for første gang, har gjentatt Frankrikes ti år gamle bedrift og er regjerende Europa- og verdensmestere.

Det var en spent og relativt styggspilt finale med mange gule kort, og protestene fra nederlenderne har ikke lagt seg ennå.

Matchvinner Iniesta pådro seg et gult kort for feiringen etter scoringen da han rev av seg trøya og blottla en hvit singlet med påskriften “Dani Jarque siempre con nosotros” (Dani Jarque alltid med oss.) Jarque spilte sammen med Iniesta på Spanias U21-lag, og døde brått sommeren 2009 på en treningsleir med laget sitt Espanyol. En gråtkvalt Iniesta tilegnet målet til Jarque under intervjuet umiddelbart etter kampen.

Jeg vil huske Iniestas gest og Casillas’ gledestårer. Jeg vil prøve å glemme sure miner og stygge taklinger.

I skrivende stund er det 0-0 mellom Nederland og Spania i VM-finalen 2010. Det er ett minutt igjen av første ekstraomgang.

Slike situasjoner er alltid ulidelig spennende. For meg er historiene som oppstår det mest interessante med de store fotballmesterskapene. Det er alltid nasjoner som overrasker, dommere som ikke gjør jobben sin skikkelig, unggutter som står fram som framtidens stjerner, og syndebukker som feiler i viktige øyeblikk.

Robben har allerede hatt to sjanser, men Spanias kaptein Casillas har reddet i begge situasjonene.

Nå er andre ekstraomgang snart i gang. Torres er på vei inn. Uansett utfall vil vi sitte igjen med en førstegangsvinner av VM. Hvilke navn skal skrives inn i historebøkene?

Forrige uke skjedde det utenkelige. Representanter fra eventbyrået Trond & Trond hadde vært på et møte med Brunstad Conference Center, og var på vei tilbake til Oslo i to helikoptre, da det ene helikopteret fikk problemer og styrtet like utenfor havnebassenget i Horten. Tre Trond & Trond-ansatte satt i helikopteret, i tillegg til en pilot fra Midtnorsk Helikopterservice. Alle omkom umiddelbart da helikopteret traff isen.

En av de omkomne var Frode André Bjørkli. Frode var ikke en nær venn av meg, men like fullt en venn jeg satte stor pris på. Han var den typen person man blir veldig glad i etter ti minutter, og som man alltid setter pris på å treffe uansett sammenheng. Minnet om Frodes overstrømmende, smittende glede og omsorg for andre er det jeg sitter igjen med.

I dag minnes vi Frode André Bjørkli, Nikolai Bleness og Beate Tangstrøm Rutledal i Frogner kirke. Vi minnes dem med et storslagent arrangement av den typen de så ofte hadde ansvar for mens de levde, en dugnadskonsert med dyktige artister og musikere som sto dem nær.

Ved innrigg i formiddag føltes det som en hvilken som helst kirkekonsert, men så ble bildene av de omkomne satt fram ved alteret, og alvoret sank inn.

Dette blir hardt, hardere for andre enn meg, men nødvendig for alle. Det at jeg får lov til å spille i dag gjør det mye lettere for meg. Musikk har noe ved seg som ofte kan hjelpe mennesker gjennom sorg, og at jeg får lov til å bidra musikalsk ved en slik anledning, gjør at jeg blir takknemlig for yrket jeg har valgt.

Hvil i fred, Frode.

Spotify på iPhone har fått meg til å revurdere hele musikklogistikken min. For to uker siden var det gammeldags å ha CDer i hylla. Nå har det blitt gammeldags å ha digitale musikkfiler på lokal harddisk.

Jeg kjenner at et lengre blogginlegg om dette er på trappene. Ikke i kveld, bare.

Det har kommet meg for øre at Caterina Fake, medlem av teamet som skapte Flickr, får problemer hver gang hun skal bestille flybilletter, registrere seg på nettsamfunn, eller handle på nettet:

“Please enter a valid last name.”

Telefonintervju til bokprosjektet i morgen med Alan O’Day, en genial låtskriver som ga ut to plater på Warner helt på tampen av 70-tallet.

Sommerfugler i magen.

For store bukser?

Har du prøvd vaniljesaus?