I februar i år åpnet det første Starbucks-utsalget i Norge, strategisk plassert like utenfor innland-utgangen i ankomsthallen på Gardermoen flyplass. Dermed går det an å bestille Starbucks’ egen rettighetsbeskyttede milkshake/kaffe-hybrid Frappuccino på norsk jord, noe mange Starbucks-fans er fornøyde med. Jeg har i en alder av 34 fremdeles ikke begynt å drikke kaffe, men selv jeg har drukket Frappuccino på Starbucks. La ikke det faktum at softjazz-saksofonisten Kenny G er en opprinnelig investor og fortsatt en av medeierne i selskapet stå i veien for en kulinarisk opplevelse.
etymonline.com har vært ett av mine favorittnettsteder den siste tiden. Jeg er godt over snittet opptatt av språk, og synes det er spesielt interessant med ordenes opprinnelse, hvordan de har flyttet seg fra språk til språk gjennom tidene og gjerne antatt nye betydninger på veien. Etymologisk sett er frappucino en indrefilet av et ord, med røtter som kan spores til Østerrike, Italia, Frankrike, og New England-området i USA. Ordet er et moderne portmanteau, sammensatt av ordene frappé og cappuccino. Sammenslåing av deler av to eller flere ord til ett har lenge vært vanlig i det engelske språket (smog, brunch), og det får stadig større fotfeste i ordbøkene. De siste årene har vi fått twi-hards og beliebers, og mange av nye ordene i de offisielle ordbøkene er portmanteau-ord, som bromance og ginormous. I Japan har de sin egen variant, der blir oftest de første stavelsene av to ord slått sammen til ett nytt: Spillserien Dragon Quest blir til Dra-Que (dora-kue) og restaurantkjeden First Kitchen har fått det noe spesielle navnet Fi-Kin (uttales fø-kin), noe som lett kan føre til misforståelser når engelskspråklige utlendinger blir invitert med.
Et av de mest kjente portmanteau-ordene oppsto forøvrig i 1964 da de to nylig frigjorte britiske koloniene Tanganyika og Zanzibar slo seg sammen og tok navnet Tanzania.
Men tilbake til poenget: Ordet cappuccino stammer fra kaféene i Wien på 1800-tallet. Det var vanlig å velge blandingsforhold mellom kaffe og melk på et fargekart med ulike brunsjatteringer, og en av de mest populære fargene minnet kafégjestene om kappene til kapusiner-munkene i området. Denne oppskriften ble gjenopplivet på 1940-tallet i Italia, og fikk det italienske navnet cappuccino.
Frappé kommer fra det franske ordet frapper, som kan bety «å kjøle» eller «å treffe», men er i Starbucks-sammenheng mest sannsynlig hentet fra Boston og New England forøvrig, hvor det uttales «fræp» og betyr milkshake. Milkshaken har dype tradisjoner i New England, og spesielt på Rhode Island, hvor milkshake med kaffesmak lenge har vært veldig populært, under navnet «Coffee Cabinet». Ikke noe annet sted kaller man milkshake for «cabinet», og dette har fått etymologene til å stusse. Den vanligste forklaringen er at den som jobbet bak brus- og milkshakedisken på apoteket eller nærbutikken lagret milkshake-utstyret i et skap bak disken, og måtte hente dette fram hver gang noen bestilte en milkshake, derfor ble det etter hvert bare snakk om selve skapet. En morsommere, og kanskje mer sannsynlig forklaring, er at ett av ordene for brus, carbonate, med tykk New England-aksent uttales «caah-bonate», til forveksling likt ordet for skap. Kanskje har milkshaken startet som iskrem-brus, og så har kullsyren forsvunnet, men navnet hengt igjen.
Sånt synes jeg er morsomt.
Starbucks er forøvrig ikke den eneste amerikanske kjederestauranten som har Gardermoen som eneste utsalgssted i Norge. Også pizzakjeden Pizza Hut er kun å finne der, men i motsetning til på Starbucks, som ligger i ankomsthallen og er åpent tilgjengelig for allmennheten, må du ha gyldig boardingkort for å få tilgang til herligheten. Innenfor sikkerhetskontrollen ligger det to minirestauranter med begrenset meny, en i avgang innland, og en i avgang utland. Hvis du, som jeg, bodde i Oslo på slutten av 90-tallet, husker du kanskje at det ble gjort et forsøk på å etablere to Pizza Hut-restauranter der, en i Hegdehaugsveien og en på Karl Johan, men de stengte etter kort tid, da eierselskapet gikk konkurs. Derfor må vi nordmenn fortsatt valfarte til Göteborg hvis vi vil sette oss ned og bestille den legendariske Cheezy Crust-pizzaen med ost i skorpa.
Enkelte vil hevde at den er verd turen alene.
