Denne dukka opp i YouTube-appen i går. Det er ikke ofte jeg klarer å se så lenge på opptak av meg selv, spesielt ikke når jeg fusker i sangfaget, men dette var såpass lenge siden at jeg ga det en sjanse.
Jeg tror jeg hadde en viss anelse, men jeg skjønte nok ikke helt hvor spesiell denne perioden var, og hvor mange røde tråder gjennom livet som tvinna seg sammen på Café Oscar i Fredrikstad denne vårkvelden i 2013.
Kvelden før hadde jeg hatt releasekonsert for plata mi litt lenger bort i byen, og vokalist og frontfigur for turnéen vi var midt inne i, Toto-vokalist og livslangt idol Joseph Williams var en av et 40-talls gjester i foajéen på Blå Grotte. Bare tanken om noe sånt ville skremt en ung Toto-fan på flatmark. Og så var det min livslange bestevenn, våpendrager og musikalske forbilde Frode Østang Mangen som satt bak klaviaturet, som det var på Oscar dagen etter.
Denne låta var et slags hjertesukk i kjølvannet av et havarert ekteskap, og å få lov til å fremføre den midt i Josephs konsert på favorittscena fra oppveksten med stjerna selv på orkesterplass, var større enn jeg klarte å ta inn over meg.
Men jeg ser det nå. Denne kvelden gikk det bra. Et minne for livet.
Ny plate er på gang, og det blir stas, selv om jeg ikke tør love like store kosmiske sammenfall.
