Hvor skal jeg begynne?
Jeg tar det fra begynnelsen. For ca. to uker siden gjorde jeg backup av hele PowerBooken min. Med i backupen kom alt jeg hadde lagret på maskinen; familiebilder, notater, research til boka jeg jobber med, nyttige bokmerker, komplett register over platesamlingen min og mye annet stort og smått.
Jeg vil anbefale alle å gjøre backup av viktige data med jevne mellomrom. Det jeg ikke på noen måte vil anbefale, er å slette gamle backuper midlertidig for å gjøre ny backup over helga. Det er nemlig ikke sikkert man har noen maskin å gjøre backup av over helga.
Forrige lørdag kveld ble PowerBooken min stjålet gjennom et knust vindu i bilen vår. I veska lå også iPoden min (med «Lars-Erik Dahle» laserinngravert på baksiden), øreproppene mine (støpt etter mine ører, lykke til med videresalget) og alle øvingsblekkene til et nytt band jeg skulle øve med på mandag.
Alt dette er ting. Ting betyr lite. Man har forsikring for ting. For livsviktige data har man backup. Over helga.
Dette betyr at vi har mista de siste 5-6 månedene med digitale bilder, inkludert bildene fra Signes fødsel. Jeg har mista all research til boka mi som ikke ligger på mailserveren. Ett eller annet sted i Oslo sitter en stakkars kriminell med ting han ikke vet hva er.
Det finnes positive ting oppi det hele: Forsikringa dekker det meste, så ny iPod og MacBook er innkjøpt. Jeg har fått en ordentlig oppvekker hva gjelder backup-rutiner, forsikringer og fremkalling av viktige bilder. Etterpåklokskap, riktignok, men fra nå av skal pipa få en annen låt.
Det aller viktigste er at Jesper, Signe og Ingrid er like hele, like vakre, og like verdifulle som før innbruddet. Det er mulig at bildene fra Signes fødsel er borte for alltid, men minnene – og ikke minst jenta – er fortsatt med oss.
En fotnote: Takk Gud for Flickr og IMAP. Jeg har lasta opp ca. 20 bilder i måneden til Flickr, så disse er sikkerhetskopiert ad omveier. Innsatsen jeg la ned i sommer da jeg flytta all mailen her i huset til en egen linux-server i kjelleren, betalte seg da jeg skulle sette opp epost-kontoen på den nye maskinen. Det tok 30 sekunder å ta opp tråden.
Huff og atter huff…. Føler med deg, virkelig. La oss alle lære av det.
Medlidenhet, rett fra hjertet… Klem fra pa!
Triste greier! Jeg fikk meg også en vekker i forbindelse med brannen i høst. Heldigvis ble ingen av mine ting ødelagt, men backup er viktig! Skjedde innbruddet i Oslo eller Fredrikstad? Ikke for å stigmatisere, men i Oslo er det kun parkeringshus som er helt trygge for innbrudd, eller muligens hvis du er en veldig bråkete bilalarm… Igjen, veldig trist!
Takk for hyggelige kommentarer! Det var selvfølgelig i Oslo det skjedde, kommer nok ikke til å parkere i Thor Olsensgate igjen. Først stussa jeg litt over at ingen har reagert på at alarmen tydeligvis hadde stått og ula en stund, men så kom jeg på at da jeg bodde i Oslo selv, ignorerte jeg 10-15 bilalarmer i døgnet uten å blunke.
Det positive med alarm er at jeg slipper egenandel på forsikringen. I dag kom telefonen jeg har venta på fra forsikringsselskapet med endelig bekreftelse på at det aller meste av det som forsvant blir dekka økonomisk, så det er en lettelse.
[…] mista heldigvis ingenting i dag, men kjenner følelsen. Vi krysser fingrene for at politiet er heldige og […]
[…] mista heldigvis ingenting i dag, men kjenner følelsen. Vi krysser fingrene for at politiet er heldige og […]