Morten har skrevet et interessant innlegg om grensesetting i blogg-verdenen. Jeg har som førstemann hevet meg på debatten med et innlegg som blant annet inneholder følgende:
Noen foretrekker å åpne seg fullstendig på web, brette ut alle sider ved livet, oppturer og nedturer, alt man liker og ikke liker. Disse bloggene blir ofte menneskelig sett de mest interessante, og jeg har stor respekt for disse bloggerne. Et godt eksempel er Heather Armstrong som skriver dooce.com. Hun starta sin karriere som blogger ved å skjelle ut sjefen, og fikk selvfølgelig fyken i løpet av kort tid. Siden har hun blogget om sitt problematiske forhold til foreldrene sine og mormonismen, fødselsdepresjonen etter lille Leta ble født, og hva det har gjort med forholdet til mannen Jon.
Høres morsomt ut, ikke sant?
Det som redder Heather (og skaffer dooce.com tusenvis av trofaste lesere) er at hun er en gudbenådet (hun vil sikkert ta en debatt på dette) forfatter. Jeg har lest bloggen hennes fra begynnelsen, og det føles som en roman i dagbokform.
Ikke alle evner å beskrive sin livssituasjon med like stort vidd og visdom, så det er nok best som du foreslår at vi andre tar det litt pent og prøver å finne fornuftige grenser for bloggingen. Jeg har for eksempel ikke noe stort behov for å fortelle all verden hver gang jeg har kjøpt noe nytt og litt fancy som forresten ligger i andre skuff til venstre på kjøkkenet – ja, og nøkkelen ligger under søppelkassa.
Kast dere ut i det og ta debatten på Mortens blogg.
Morsomt å se hvordan de forskjellige bloggene i vår umiddelbare omkrets utvikler seg forskjellig. Øyvind og jeg har valgt politikken som et av våre hovedtemaer på våre blogger. Fredrik, Jan-Helge og du har valgt en litt mer personlig utgave der dere forteller om hva som skjer i hverdagen. Joachim har valgt en litt mer teknisk variant på nyåret, mens Jan-Erik skriver om fotball og film.
Dette er jo det geniale med blogg-konseptet. En arena der «alle kan være sin egen kringkastingssjef» for å gjøre Knut Nærums ord til mine egne.
Jeg synes forøvrig at du behersker den personlige bloggsjangeren utmerket! Det er personlig, interessant og med humoristisk vri (uten å bli klamt!)
Jeg følger nøye med og lærer stadig gode triks! Takk for ditt engasjement for blogging som smitter over på oss andre og gjør oss til bedre og mer kreative bloggere 🙂
Takk for hyggelig kommentar, morsomt at bloggingen tar av!