Døgnrytme er luksus

Signe gliser

De siste ukene har jeg vært så opptatt med å snu døgnet fram og tilbake mellom spillejobber og familieliv at bloggen har havna helt i bakleksa. For dere som ikke vet det: Spillejobber foregår som regel litt for sent på kvelden, og familielivet starter altfor, altfor tidlig for en spillebaktrøtt musiker.

I går var det ikke spillejobben i seg selv som var problemet, men snøværet. Jeg brukte nesten dobbelt så lang tid som jeg pleier hjem fra Oslo, og kom altfor sent i seng. Dessuten var jeg god og gira etter live-innspilling med gospelkoret HIM i Filadelfia. To timer med intens gospel fanga på harddisk for evigheten kan ta pusten fra noen og enhver, spesielt når medmusikantene er så oppegående som de jeg fikk lov til å leke med i går kveld. Frode og Espen Mangen på henholdsvis orgel og trommer, Stein Austrud på synther, Øystein Lund Olafsen på piano (og solosang!), Hans Aaseth på gitar, Børge-Are Halvorsen på sax, Even Kruse Skatrud på trombone og Marius Haltlie på trompet. Pluss iPod-en til Espen på loops, perkusjon og klikk. For en gjeng.

Plata skal etter planen dukke opp før sommeren, og jeg gleder meg.

Uansett, nå sitter jeg her, altfor sent oppe på en søndagskveld (spesielt med tanke på Ingrids legetime klokka ti på halv ræva i morgen tidlig), lys våken uten altfor mye å finne på. Passer bra med en kjapp blogg-oppdatering, da. Hovedsakene akkurat nå:

Signe har begynt å krabbe og krabbe, fru Blom. Rulle seg rundt på gulvet og dra seg fram og tilbake der hun får feste er vel mer mer nøyaktig. Morsomt å se på er det i alle fall. Signe er evig blid om dagen, unntatt når hun er sur, da er hun skikkelig, skikkelig sur. Men ellers er hun blid som en sol, altså.

Jesper er en vandrende forelesning i språkutvikling om dagen. Hver dag dukker det opp nye ord og uttrykk, og vi i huset som allerede kan prate, innser sakte men sikkert at vi er i ferd med å møte oss sjøl i døra. Om ikke lenge vil Jesper være en språklig jukeboks som med jevne mellomrom spiller mamma og pappas Topp 10.

I går natt ropte han på Mamma for første gang.

Ord han har lært seg og bruker mer eller mindre bevisst: Bil (det var det første ordet vi hørte han bruke i riktig sammenheng), tog, buss, traktor (eller «tach», som han sier – og ja, det går mye i transportmidler), pus, sånn, takk (først bare når han ville gi noe fra seg, nå begynner riktig bruk å synke inn), mamma, do, Bob (som i Byggmester), Bom (Ole Brumm-bamsen), nam og «bam», som kan bety banan, ball, bolle eller bamse.

Vi spanderte på oss et digitalt speilreflekskamera i julegave, og resultatene av en måneds tilvenning kan sees på Flickr. Bildene blir definitivt varmere og dypere, og jeg gleder meg til jeg får tid til å lære meg å bruke det skikkelig.

Den virkelig store nyheten så langt i 2007 er at Ingrid har begynt å skrive egen blogg. Jeg har sørget for å legge bloggen hennes på min server, slik at jeg enkelt kan stenge den når hun begynner å gå far i næringa.

Ellers håper jeg at alle som leser dette kom seg helskinnet gjennom juletiden, og at 2007 behandler dere pent så langt. Gleder meg til mye morsomt i det nye året, det skal bli spennende å se om vi klarer å komme oss gjennom et helt år uten å føde et barn. Foreløpig ser det bra ut, men noen vaner er leie å vende.

6 thoughts on “Døgnrytme er luksus

  1. God kveld.
    Til stadighet streifer jeg innom din herlige hjemmeside og dine enda herligere blogger. Når jeg nu leser at selv din hustru har startet organiserte meddelelser blir jeg dypt deprimert. Ikke pga. deg og dere, man pga. meg selv.
    Hvis noen tar en titt innom min hjemmeside vil de se at jeg enda ikke er ferdig med høsten, og så langt ikke har feiret jul. Så har det altså skjedd, min hjemmeside som jeg var så stolt av har ikke blitt oppdatert på måneder. Det står ikke på viljen, men på tiden og evnen.
    Dahle: Kan du ta et kurs med meg en dag? Vår mellomkvinne i denne sakens anledning er (som du vet) en fordyrende og tidkrevende mellomstasjon på mine tankers ferd mot syberspasen.
    Og (som du også vet) jeg er som tidligere et digitalt analfabet. For meg er det en seier hver gang jeg klarer å slå på datamaskinen!
    Men hva kan man forlange av en som kom til verden iført hatt og frakk, som samler på veteranbiler og fyller sitt gamle hus med antikviteter.
    Jeg er ingen man av/i tiden. Nuvel, kan dette helbredes?
    Alexander Hermansen – med bønn om hjelp.

  2. Hei!
    Jeg ser tydeligere og tydeligere at denna live-innspillinga med HIM skulle jeg ha fått med meg. Det må jo ha vært fryktelig stas!

    Ellers var det veldig hyggelig at jeg har fått en link her inne. Det må jeg si. Og det skulle jo bare mangle at ikke du fikk en hos meg óg..

  3. Heisann, Kinn!

    HIM-konserten var artig på scena, og sikkert ganske artig i salen også. Bra band, fine låter og fine arr. Austrud jobber med opptakene nå, og jeg er nokså spent på å høre hvordan det låter… Klarte å snike til meg fire takter med bass-solo 😉

  4. Hermansen: Frykt ikke, frelsen er nær. Selv om du fortsatt befinner deg i høstmørket rent digitalt, skal vi nok få glimt av vårsol med tid og stunder. Slå på tråden, så får vi til noe over en bedre lunch!

    (Merk: Fem ord med bokstaven å i seg etter hverandre i en setning)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.