Det føles nesten litt i overkant slemt å klage på Paul Davis for dette coveret. Imagebevissthet er tydeligvis ikke en av hans sterke sider, men noen i beslutningsprosessen måtte jo ha kunnet se at dette ikke var noen god idé.
Dette coveret bekrefter langt på vei teorien min: I en kort periode på 70-tallet hadde plateselskapene altfor mye penger, og de brukte dem på ukritisk å gi ut plater med alle som stakk innom. Nå er Paul Davis veldig flink til å skrive låter, i tillegg synger han nokså fint, men noen popstjerne ble han aldri.
Morsomt at du skulle legge ut denne skiva nå. Jeg prøvde nemlig å legge inn et bud på den på eBay her om dagen (Har jo Davis’ «Cool Night» selvfølgelig), men det viste seg at selgeren ikke ville ha noe med meg å gjøre, siden jeg sa jeg ikke var interessert i å kjøpe en skive jeg hadde vunnet. Grunnen var at han la den først ut for salg, så slettet han den plutselig fra salgslisten, for så å legge den ut igjen. Og når jeg skulle betale, ville han plutselig ha mer, så da takket jeg for meg, og sa at jeg ikke var interessert i skiva lenger. Nå fikk jeg liksom oppleve hans takk for det, ved at jeg ikke kan legge inn bud på hans ting igjen… Well well…
Artig… Hva heter selgeren? Send det gjerne på mail hvis du ikke har lyst til å skrive det her.