Fjesboka

Etter en liten uke med Facebook-konto har jeg mer positivt enn negativt å si om fenomenet. Jo, det var et sjokk å møte seg sjøl i døra første dag, å forholde seg til en nærmest overveldende strøm av 10-20 år gamle minner. Jo, jeg merker at det kribler litt sammen i den delen av hjernen som sørget for at jeg spilte altfor mye Championship Manager på PC-en og leste altfor lite til eksamen da jeg var student. Avhengighetssenteret i hjernen min er såpass godt utviklet at jeg aldri i verden kommer til å tillate meg selv å hive meg på poker-bølgen, og jeg har ingen problemer med å se at folk kan bli skadelig hekta på Facebook.

Men: Minnene jeg har fått frisket opp er overveiende gode. I noen tilfeller er det godt bare å se ansiktet på personer som har betydd mye for meg i ulike faser av livet, men som jeg av forskjellige grunner ikke får til å holde kontakten med nå. Et nettsamfunn er et ypperlig forum for vedlikehold av gamle vennskap som var for gode til bare å la dem svinne hen til ingenting.

På den tekniske siden er Facebook aldeles ypperlig. Designet er renskåret og enkelt, og for en som snubla inn i MySpace-timen like før det ringte ut, er grensesnittet en liten bit av himmelen. Databasen må være enorm, men systemet virker responsivt og oppegående.

Jeg har latt meg fascinere. Så vil tiden vise om begeistringen består, eller om stressfaktoren ved nok et kappløp å henge med i tar knekken på den.

4 thoughts on “Fjesboka

  1. Som selvutnevnt fjesbok-kritiker er det forfriskende å lese noen gode erfaringer. Min kjæreste er jo også en av de som fryder seg over Facebook på en høytidsdag så kritikken min er forbeholdt mitt eget domene 🙂

    Når det er sagt så anerkjenner jeg til fulle de mange positive sidene ved nettsamfunn. Jeg var også fascinert av det gode brukergrensesnittet og tekniske løsningene. Dessuten dekker de nye nettsamfunnene nettopp det behovet du beskriver: Oppmerksomhet til gode minner og gamle venner. Det skal man ikke kimse av!

    Tross alt er Facebook kun et nytt medium, ikke en ny måte å leve på …

  2. Det med at Facebook gjør det enkelt å holde en viss kontakt med gamle venner er en av grunnene til at jeg er Facebook fan. Men jeg må innrømme at det har dukket opp minst ett fjes jeg helst ikke trengte å bli minnet om. Det kan jeg leve med.

    Jeg er også en beundrer av det flotte grensesnittet, og hvor utrolig mye bedre det er enn MySpace-grensesnittet. Jeg antar også at Facebook driver med en betydelig høyere profittmargin enn MySpace, bl.a. fordi de sannsynligvis har et mindre driftsteam og det at en MySpace-side bruker minst 10 ganger så mye båndbredde som en Facebook-side. Jeg tror rett og slett Facebook kommer til å ta knekken på MySpace. Potensialet er ihvertfall, men News Corp har en stor pengebinge, så kampen er langt fra tapt enda.

  3. Jeg har også vært inne på tanken om at Facebook vil dominere nettsamfunn-markedet i framtiden, men MySpace er fortsatt et hestehode foran når det gjelder musikk. Jeg trives veldig godt med MySpace-kontoen min, har fått mye positiv oppmerksomhet på musikken min gjennom den. Facebook har jo ikke noe tilsvarende, og det er helt greit for meg. Bruker gjerne Facebook til å holde kontakten med venner, og MySpace til å markedsføre musikken min.

    Hadde bare MySpace ikke vært så utrolig tacky og dårlig designet…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.