I kveld gjenopptok jeg kontakten med en kjær gammel venn. Det hadde overhodet ingenting med Facebook å gjøre.
Da jeg var tenåring, var jeg helt utenom det vanlige glad i å sykle. Jeg var den stolte eier av en lysblå fem-girs Diamant som jeg gjerne skulle ha sovet sammen med, hadde det vært plass i senga.
Sykkelen var selve fremkomstmiddelet for barn i skolealder på Vestbygda i Onsøy. Så godt som alle som ikke tok bussen eller bodde like ved, syklet til skolen. Såfremt man ikke var velsignet med hjemmeværende, kjørekåte foreldre, kom man seg ingen vei i livet uten jernhesten. Jeg syklet til skolen, til butikken, til venner og bekjente, jeg syklet til byen, og jeg syklet hit og dit på måfå i sånn tilfelle det var jenter der.
Denne tohjuls-frekvensen skilte meg altså ikke nevneverdig fra mine jevnaldrende i Manstad og Gaustad skolekrets. Det som stilte meg litt til side for normen, var at jeg, av grunner jeg i dag ikke kan forklare, valgte å sykle en del bare for syklingens skyld også.
Ikke for det, jeg la ut på de aller fleste sykkelturene av ren nødvendighet. To mil ut og to mil hjem for å treffe min første kjæreste på Selbak. En halvtime på setet hver vei med Achtung Baby brølhøyt på walkmanen, med løfte om nye Amiga-spill hos Dan på Gressvik som motivasjon.
Men noen dager bare syklet jeg. Som den dagen jeg logget sju mil på setet før jeg spilte fotball på grus i to timer i regnet.
Jeg skrev den forrige setningen uten å tenke på den, for min snart 30-årige kropp stivner tvert bare ved tanken på sånt.
Da jeg fikk meg mopedlappen som 16-åring, havnet Diamanten i unåde, og så vidt jeg vet, står den i låven hos mor og far og støver ned den dag i dag.
For tre år siden gjorde jeg en ganske stor jingle-jobb for Radio Fredrikstad, og noe av overskuddet gikk til nye sykler til fruen og meg. Ingrid fikk en DBS bysykkel med stor og god handlekurv, og jeg kjøpte en 24-girs offroader med sykkelcomputer og fancy fjæring.
I løpet av våren og sommeren ble min nye bestevenn flittig brukt, og jeg falt ganske raskt tilbake i gamle spor. Jeg oppdaget at sykling fortsatt er min favorittform for trening, og jeg satte opp et bredt smil første gang den velkjente følelsen av melkesyre i låra meldte seg.
Glommastien er en gang- og sykkelløype som er lagt opp langs øst- og vestbredden av Glomma mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Underveis er det mye fint å se på, gløtt av elva og miljøet rundt man ikke får når man fiser forbi i bil. Jeg gjorde det til en del av min faste rutine å sykle Glommastien rundt minst én gang i uka, og ved hjelp av sykkelcomputeren målte jeg tid, avstand, hastighet og mellomtider. Jeg var i himmelen.
Så begynte vi å få barn og sånn.
Siden høsten 2004 har sykkelen stått i garasjen vår, som et monument over en forgangen tid da husholdningen vår tellet bare to personer, og jeg hadde tid til trivialiteter som kondisjonstrening langs landeveien.
I dag kom den frem fra glemselen. Litt luft og en god sprut med kjedeolje senere, fløy jeg lavt over Nabbetorp i retning Gamlebyen. Himmel.
Jeg føler meg ganske trygg på at sagaen om familien Dahle på Lundheim ikke får noe nytt kapittel i år. Hvis Ingrid er gravid, skjuler hun det beundringsverdig godt. Sommeren i år ser ut til å bli den første på tre år som ikke bringer med seg en total kullkasting av gamle rutiner og vaner.
Jeg griper sjansen og sykkelstyret, og tråkker frimodig av gårde i retning Glommastien. Ønsk meg lykke til.
Lykke til!
Takk! Du er tidlig ute, som alltid…
Så godt sykkelen er kommet hjem fra eksil, frem fra glemselen eller opp av fordervelsens grav eller…. Ja, hva kan jeg si. Sykkelen er en av verdens mest geniale oppfinnelser. Uten den, hva skulle jeg da ha gjort. Jeg som ennå ikke har bil (les: 28 år gammel musiker uten bil).
Kos deg, Lars Erik. …og bruk hjelm – selv om det kanskje ødelegger sveisen din;)
Oj… dette kan jeg jo kjenne meg igjen i. Bortsett fra delen med 7mils-sykling og fotball, så klart. Og måfå-sykling på jakt etter jenter (skjønt, halv-patetiske minner om lange sykkelferder til eller pga det motsatte kjønn pipler fram fra laaangt baki hjernen. Oj). Tror du det er et lokalt fenomen? Vel, det kommer du forsåvidt innpå i avsnitt 3. Godt å høre flere stå fram.
Kos deg på Glommastien!!
Jaså – så det var du som trillet noe uøvet og ukontrollert forbi her i retning Gamlebyen…?
Det var pipingen i pedalene, klikkingen i girverket og skranglingen i leddene som fanget oppmerksomheten vår i det det vinglet en relativt skallet mannsperson, antakelig bare måneder fra å tre inn i 30-40-årsalderen, forbi leiligheten vår her på Gudeberg. Vi var enige om at personen i profil hadde visse likhetstrekk med deg, men siden vi ikke trodde at du var en aktiv elitesyklist, slo vi fra oss tanken om å vinke og hoie fra verandaen.
Men det var altså deg…?
Altså… det er ikke meg-Morten som bor på Gudeberg og gir karakteristikker av din sykling 😉
Henstillingen går altså til Morten på Gudeberg om å identifisere seg med bilde på gravatar.com: http://www.dahlemultimedia.com/blog/?p=133
Jeg må bare si at jeg kjenner til fulle igjen følelsen av gleden over å sykle. Jeg kan ikke huske at jeg var så tøff som deg i gamlastaden. Så vidt jeg kan huske syklet jeg bare en gang til Fredrikstad og det var under Oase i 1996. Guds nærhet kan føre til så mangt!
Nå sykler jeg mest i Oslo. Langs container-havna mot Østfold. Langs frognerkilen mot Bygdøy og nordover langs riksvei 4. Alle rutene gir enorm glede, sommerfølelse, opplevelse av mestring!
Takk til den som oppfant sykkelen! Den gir et miljøtryne som meg mulighet til å sove godt om natten!
Hei Lars Erik
Jeg tenkte jeg skulle sykle Glommastien i morra, hvilket vil bli første gang (jeg er tilflytter). Jeg er litt usikker på hvor jeg skal, men jeg har en fornemmelse av at jeg skal opp og forbi Østfoldhallen, ikke sant?
Er skiltingen god – sånn at jeg ikke havner på Ski? 🙂
Hvor langt er det? Et par/tre mil?
Turen rundt Glommastien over Fredrikstadbrua er ca. 3,5 mil lang.
Skiltingen langs stien er nokså bra. Noen steder er det satt opp trestolper med «Glommastien» i røde bokstaver på, andre steder (som i Sarpsborg sentrum) peker mørkegrønne veiskilt i retningen du skal sykle.
En kort og brutal beskrivelse av ruten jeg tar fra huset mitt på Østsiden:
Sykkelsti langs veien over Sorgenfri mot Selbak, ned på brygga.
Gjennom skogen forbi Torp bruk, til høyre mot Sarpsborgveien noen hundre meter før Leca på Torp.
Gang- og sykkelvei fra Torp mot Årum.
Grusvei inn forbi Roald Amundsen-gården og smale bakker ned til elveleiet.
Lang, bratt oppoverbakke på grus, asfaltvei gjennom boligområde ved Sannesundbrua
Under brua ned mot elva, sti langs elva forbi fiskeplasser og under en gammel bro
Lang, slak oppoverbakke i retning Hafslund Hovedgård
Til venstre under bilveien og langsmed elva opp mot Sarpefossen
Over sarpefossen, inn på baksiden av Borgarsyssel Museum
Bygater et par kvartaler i retning sentrum, så til venstre ned mot Borregaard
Sykkelvei med Borregaard på venstre hånd ned mot Sannesund
Under Sannesundbrua, gamleveien mot Greåker
Sykkelvei et kort stykke fordi Greåker Musikkhus
Gangbroa over Floa, et lite stykke opp i boligområdet
Over jernbanen, grusvei i retning Østfoldhallen
Svingete og humpete gjennom skogen forbi gamle teglbruk
Spredte bolighus
Stigning til turens høyeste punkt på Evje
Lang nedoverbakke, rundt Esso-anlegget på Hauge
Langsmed Nøklebystranda
Forbi Terje Høili
Inn ved butikken på Lahelle, opp til Adventistkirken ved Fredrikstadbrua
Over Fredrikstadbrua, til høyre ved Joker på brohodet
Under brua, langs elva i retning Selbak
Sykler du andre veien, skal det være ganske greit å bruke veibeskrivelsen i omvendt rekkefølge. Ellers kan det oppstå forvirring.
For ordens skyld: Du vil ikke se Østfoldhallen på nært hold, da du passerer den på elvesiden av jernbanelinja ved Hauge. Og så lenge du holder deg i nærheten av elva, skal det være liten sjanse for å havne på Ski i et uoppmerksomt øyeblikk 😉
Lykke til!
Hei Lars-Erik
Tusen takk for svar. Denne siden må jeg printe ut asap, for det var IKKE lett å finne frem enkelte steder.
Først må jeg si at hadde det ikke vært for deg så hadde jeg antagelig vært å susa oppe ved Østfoldhallen – jeg var nemlig helt overbevist om at jeg skulle opp der.
Jeg starta godt ved brygge i Fredrikstad og hadde store ambisjoner om å ta hele runden. Da jeg kom til Nes (er det det det heter?) så ble det imidlertid bare surr. Jeg mistet stien, fant den igjen, og før jeg visste ordet av det så var jeg på vei tilbake mot min vilje.
Så jeg nådde ikke Sarpsborg engang, denne gangen. Men neste uke DA, kanskje. Tror jeg. Håper jeg. Hvis jeg finner stien 🙂
Sykla du i går?
Hmmm… Kanskje vi skulle ha tatt en tur sammen? Det er jo for dumt at det ikke er skikkelig merka!
Jeg tok turen for første gang på tre år i forrige uke, og jeg rota litt, men fant fort fram til gamle stier. Det er jo en riktig fin tur (kanskje med unntak av strekket mellom Sannesund og Greåker), og nå blir det nok mye sykling på meg framover 🙂
Ja det vil jeg gjerne, men jeg blir jo litt nervøs når jeg ser at du allerede har syklet 300 km i sommer – noe sier meg at du er i LITT bedre form enn meg.
Men jeg takker ja. Det hadde vært utrolig flott å hatt en veiviser. Hvis du kan holde ut med mitt tempo en runde så er det strålende.
Jeg har hørt rykter om at det bruker å være sykkeldag i Fr.stad hvert år i slutten av august. Vet du noe om det?
Nå skal jeg ut å kjøpe et sykkelkart over området, og takker deg igjen for all hjelp.
(jeg tror at hvis du, som er fra Fr.stad og sykler mye, skriver noen poster om sykkelstier, steder som egner seg godt når man skal ha med seg små barn/større barn, steder hvor man kan raste, korte stier/lengre stier osv, så tror jeg du vil få mye besøk. Jeg har hvertfall hatt stort behov for slik informasjon den siste mnd)
Formen er sant nok på vei opp, men jeg er langt fra noen Tour de France-kandidat…
Det årlige sykkelløpet Bytråkk (som jeg forøvrig pleide å delta i da jeg var tenåring, sist i 1993) arrangeres søndag 26. august kl. 10:00. Starten går fra Tollbodplassen, og informasjon om løypene finner du her:
http://www.bedriftsidrett.no/ostfold/t2.asp?p=5049&x=1&a=198429
Det hadde jo vært morsomt hvis du i allsidighetens navn hadde skrevet en bok om Fredrikstads sykkelstier. Det ville opprettholdt Dahlefolkets potet-mentalitet!
🙂