Moro med tog

I høst ville jeg være lur og togpendle til Oslo. Jeg kjøpte et dyrt månedskort, og forberedte meg på to uker med avkobling.
Problemene begynte ganske fort å melde seg. Kraftig forsinkede tog, innstilte tog, mangel på parkeringsplasser. jevnt over det verste kaoset i Østfoldbanens historie (og dere som har reist litt med Østfoldbanen har et perspektiv på den opplysningen), og et generelt stressnivå langt over mitt normale.

Nå sitter jeg på toget igjen, og krysser fingrene for bedre lykke denne gang. Det holdt på å gå galt før det hadde begynt. Gratisplassene like ved stasjonen har blitt regulert og avgiftsbelagt siden sist, og automaten tar ikke kort.

Hvem er det som monterer en ny parkeringsautomat i 2007 som ikke var kort? Er det ikke bred enighet om at kontanter bare er 1990?

Uansett, nå sitter jeg her, så langt alt vel, og så fort jeg får hvilepuls igjen, skal jeg prøve å sove litt.

OPPDATERING: Det viser seg at jeg var mye mer stressa i går enn jeg skjønte selv. Selvfølgelig tar automaten kort. Og toget har vært i rute to dager på rad. Flaks?

OPPDATERING 2: Nå er alt tilbake ved det gamle. Jordfeil på Oslo S, alt står, og jeg blir en halvtime for sen til jobben. Var nesten bekymra et øyeblikk der. Nå står visst verden til påske allikevel. Puh!

9 thoughts on “Moro med tog

  1. 1. NSB er for meg blitt der alle tråder i livet møtes. Preben Colstrup, vår gode venn og Indremisjons-forkynner er som kjent informasjonssjef i togsaken.
    2. Skal det være komma etter forkynner i forrige setning? Det er jo en innskutt bisetning eller substantivisk attributt, men vi lærte på ungdomsskolen at en slik setning kun trengte komma etter seg hvis den var viktig for sammenhengen. Hvillken nasjon i huleste verden har en mer diffus kommagramatikk?? Med denne forståelsen blir jo kommaet et verdispørsmål 🙂
    3. Ja til høyhastighetstog på to spor hele veien gjennom hele Østfold!
    4. Kontanter er ut! Jeg har siden jeg fikk meg Skandiabank-kort droppet konseptet og er storfornøyd med å slippe å ha små dingser i lomma sammen med mandlene.

  2. Morten, nå må jeg gripe inn!
    «vår gode venn og Indremisjonsforkynner» er ganske riktig en substantivisk attributtfrase, men på ingen måte en innskutt bisetning! Det er jo ikke en setning, for en setning må, som kjent, inneholde et verbal bøyd i tid og et subjekt. Derfor gjelder ikke regelen om innskutte bisetninger (som forøvrig ikke heter bisetning, men leddsetning) her. Hadde det vært en innskutt leddsetning, hadde det like fullt vært feil, for det er kommaet FØR den innskutte leddsetningen som er valgfritt, eller som skal være der bare dersom setningen ikke er nødvendig for sammenhengen (og at den dermed er en attributtisk leddsetning).
    Det skal ALLTID være komma etter foranstilte eller innskutte leddsetninger i korrekt norsk. «Etter at middagen var fortært, måtte jeg ta oppvasken».
    I en attributtfrase (ikke setning) skal det være komma før og etter dersom den kommer etter det den er attributt til. (man kunne dermed sagt «vår gode venn og Im-forkynner Preben Colstrup, uten komma mellom.
    Merk forresten forskjellen mellom «den norske forfatteren, Dag Solstad» og «den norske forfatteren Dag Solstad». I det første tilfellet antydes det at Dag Solstad er den eneste norske forfatteren (noe de færreste, hvertfall utenom Dag Solstad, vil være enige i) mens den andre åpner for flere forfattere.

    Vel, det var et lynkurs
    For mer, ta kontakt, bill. mrk. Vann på Mølla

  3. Denne diskusjonen burde kanskje være flyttet til ossspråknerderimellom.com siden Lars-Eriks opprinnelige tema ikke var kommaregler. Men når dette er sagt så våger jeg i liten grad å legge meg ut med deg i gramatikk Øyvind 🙂 . Jeg innrømmer at jeg slurvet og burde vite forskjellen på en frase og en setning. For å si det slik: Er det en ting man bør huske etter et kurs med Gunnar Haaland så er det forskjellen mellom en frase og en setning.

    Jeg visste dessuten ikke at det er kommaet før som er valgfritt! Jeg mener fremdeles at valgfrie kommaer er en tufseting og at det er en del av forfallet i vår gramatikk etter riksmålet ble fortrengt! (Den siste setningen har jeg ingen belegg for….).

    Men jeg må si meg uenig på et punkt og komme med en presisering. Du skriver: «Det er jo ikke en setning, for en setning må, som kjent, inneholde et verbal bøyd i tid og et subjekt.». Dette gjelder vel bare på norsk! Så vidt jeg kan huske kan nominalsetninger på feks hebraisk skrives uten verbet. Men så ligger da likevel verbet implisitt i setningen. Eks. Mannen (er) god.

    Ps: Ifølge Aschehoug og Gyldendals Store norske kan betegnelsene bisetninger og leddsetninger brukes om hverandre.

    Dette er moro! Bill.mrk. «Selv om du er en racer på kommaregler slipper du ikke unna så lett» 🙂

    ps: Fabelaktig poeng med Dag Solstad

  4. Da må jeg med en gang arrestere meg selv. I setningen «Jeg mener fremdeles at valgfrie kommaer er en tufseting og at det er en del av forfallet i vår gramatikk etter riksmålet ble fortrengt!» er det et nytt subjekt etter konjuksjonen «og» og disse to setningene skal dermed skilles med komma.

    Siden den andre setningen begynner med konjunksjonen «at» (etter siste språkendring en subjunksjon) er det vel en leddsetning (event. bisetning?).

  5. Mye bra her, Morten, både grammatisk og ellers!
    Det er helt sant at regelen om at subjekt og verbal er nødvendige for å lage en setning, ikke gjelder på hebraisk, ei heller gresk. Men den gjelder på norsk, altså, med noen innarbeidede unntak (som f eks avisoverskrifter (Mann tatt med buksene nede – her mangler verbalet (for «tatt» er jo ikke bøyd i tid) og Mener at Fredrikstadfolk er tæmme – her mangler subjektet).
    Forskjellen på en frase og en setning er altså ikke i streng forstand formen, men at en setning bærer selvstendig mening, mens en frase ikke gjør det. Hvis jeg går bort til noen på gaten å sier: «åpen smekk», vil du antakelig få et spørrende blikk, men hvis jeg sier: «smekken din er åpen», så vil vedkommende take action med en gang, selv om det semantiske innholdet er det samme.
    Ser poenget ditt med valgfrie regler, men jeg vet ikke om jeg heller ville hatt danske, komma, regler, som, er, sett, komma, så, of,te, som, du, kan:)

    Nei, nå må vi slutte med grammatikktull på andres område!
    En ting bare: grammatikk skrives med to m’er. (Roten er grap, som i grapso: «jeg skriver» på gresk, og når den møter konkretiseringssuffikset ma (broma, stigma, kerygma) så blir pm (grap-ma) til dobbel m, gramma, som betyr bokstav. Grammatikk har med bokstaver å gjøre, med andre ord. Riktig antall av dem, blant annet.)

  6. når det gjelder bi- og leddsetninger kan Aschehoug og gyldendal stick it up. Ingen oppegående folk som driver med grammatikk, bruker utrykket bisetninger. Jf Helene Uri: «De beste blant oss»

  7. Jeg bare tulla. Roten er ikke grap, men selvsagt graf (som i geografi, ortografi osv). I møte med en s-lyd blir det p, og i møte med en m-lyd blir det sammensmelting til mm. Nok nå.

  8. Jeg er imponert over din gresk-gramatikk-hukommelse. Jeg kan med Leivestad i hånd bekrefte at verbet skrive er grafå på gresk (grapså i futurum, og ikke i presens).

    Ellers mener jeg fremdeles at vi kunne hatt obligatorisk komma på norsk foran innskutte leddsetninger uten at vi hadde nærmet oss danske ekstreme tilstander!

    hehe… let`s keep it up next time we meet again…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.