IKEA-kongen

Bendik Hofseth - Planets Rivers and IKEADe av dere som falt for fristelsen og hørte på mine 75 sekunder av berømmelse i forrige blogginnlegg, la kanskje merke til at jeg navnedroppa Bendik Hofseth tidlig i intervjuet. De siste dagene har jeg hørt hans geniale «Planets, Rivers and… IKEA» sikkert 10 ganger. Jeg kjøpte plata i 1997, og hørte masse på den da jeg gikk på folkehøgskole. Etter det har jeg bare lyttet sporadisk, inntil Frode spilte store deler av plata for meg i bilen på vei til Hamar i forrige uke.

Plata er et mesterverk av popkunst med et stjernegalleri av norske toppmusikere: Eivind Aarset, Bugge Wesseltoft, Jon Christensen, Kim Ofstad, Jonny Sjo og så videre. Tekstene er dype og underfundige, og blir levert med en elitesaksofonists fraseringsteknikk. Eksemplarer av mesterverket kan være vanskelig å få tak i, da den ble trukket fra markedet kort tid etter utgivelsen på grunn av et søksmål fra IKEA. To av låtene beskriver «the IKEA King», en figur som suger til seg alt som er originalt og kreativt, tygger det i småbiter og spytter minste felles multiplum ut på markedet. Kanskje ikke så rart, da.

Det eneste på plata som trekker ned i mine ører, er slapp engelskuttale. Bendik er helt tydelig norsk plata igjennom.

Skjønt jeg er slett ikke sikker på at det burde plage meg. Det plager meg overhodet ikke når Youssou N’Dour høres Senegalisk ut, og når Pavarotti synger duett med Bono og Eric Clapton er det helt andre ting som plager meg enn at Modena-gutten i ham titter fram.

Er det bare fordi vi er norske og jantete at det plager oss når norske vokalister ikke leverer utsøkt engelsk diksjon? Jeg har en mistanke om at innfødte engelsktalende finner den skandinaviske aksenten sjarmerende i passe store mengder.

Uansett, kommer du over «Planets…» i en bruktbutikk, betal det den koster og send meg takkemail senere.

3 thoughts on “IKEA-kongen

  1. Genial plate! Heldigvis har jeg den fra før, så jeg sparer penger denne gangen…;)
    Kos deg.

    kR

  2. Må bare ha sagt at flere engelskspråklige kolleger har uttrykt dyp frustrasjon (nåvel, ikke bunnløs kanskje – men i det minste en slags frustrasjon) over nordmenn som snakker engelsk med æmmericæn eller inglish ækksent. Det blir som regel gæli åkkesom. Jeg har fått streng beskjed av en kompis fra
    «Li´e´paoul» om å droppe tilgjorte aksenter og snakke fredrikstadengelsk.
    Hvilken lettelse!
    Mennesker som snakker norsk-engelskengelsk irriterer meg sjelden.
    Sangere som synger norsk-engelskengelsk irriterer meg ofte.
    Sangere som synger norsk-italienskitaliensk irriterer meg aldri. Jeg kan ikke italiensk.
    That leaves me with to valg (unnskyld: ETT valg med to elternativ, selvsagt):
    1.Norske sangere må lære seg engelsk.
    2. Jeg må bli såpass mye dårligere i engelsk at jeg ikke lar meg meg irritere.
    Kan vi kanskje møtes på halvveien? Jeg er godt igang med min del av jobben føler jeg.
    Ett tredje alternativ er at jeg må skaffe meg en ordentlig jobb å bruke tiden min på. Eller en venn. En ikke-digital. Slik at mine bloggevenner får ha sine blogger i fred..

  3. Som Jan Eggum på utsøkt vis observerte (fritt etter hukommelsen):

    «Nordmenn tenker at de vil være så internasjonale; vi skal UT i verden! Men resultatet er bare at vi står på små puber i indre Nordfjordeid og synger på fremmedspråk til hverandre.»

    Jeg har vel vært en av de som mener at mr. Hofseths tekster med stort hell burde vært skrevet og fremført på norsk, ikke minst pga. denne svært labre tekstuttalen.

    (Veldig så høflig jeg skriver da…hmpf)

Legg igjen en kommentar til Kjellpell Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.