For et par uker siden gikk jeg til innkjøp av en AppleTV. Da Apple-sjef og tekno-messias Steve Jobs lanserte produktet i september i fjor, ble jeg relativt skuffet over begrensningene i boksen. Den var lite fleksibel, og egnet seg ikke som mediasenter i mitt allerede eksisterende oppsett.
Så jeg la det på is på ubestemt tid – helt til jeg oppdaget denne wikien. Gi en gjeng med frustrerte nerder med fritidsproblemer hver sin AppleTV, og ett år senere har man oppskriften på en boks som kan yte langt utover det Apple hadde sett for seg.
Kort fortalt er AppleTV en liten boks man kobler til TV-en, stereoanlegget og trådløsnettverket, slik at man kan se og høre iTunes-innholdet fra maskinene i huset på TV-en og anlegget.
Så langt alt vel. Men en AppleTV rett ut av butikken er fryktelig amputert, spesielt med tanke på det europeiske markedet. I USA kan man kjøpe og/eller abonnere på TV-serier gjennom iTunes, i tillegg til musikkvideoer og filmer. I Norge har ikke Apple rettigheter til å selge videoinnhold, derfor er man begrenset til avspilling av videopodcaster på sin AppleTV – så sant man ikke gidder å sitte og lage iTunes-kompatible videofiler av DVD-samlingen sin.
De aller fleste TV-serier og filmer man får lastet ned med Bittorrent-programmer er enten DivX- eller XVid-kodet, og iTunes vil ikke ta i disse videoformatene med tang. AppleTV-en blir redusert til en i overkant dyr stereokabel for avspilling av iTunes-musikk på TV-en eller anlegget.
For å gjøre en lang historie kort: I løpet av de siste ukene har jeg modifisert AppleTV-en min til å kunne spille av de aller fleste videoformater (med tekst når tilgjengelig), og til å koble seg til to eksterne harddisker (plassert i kjelleren) over nettverket ved oppstart. Det gjør at jeg har tilgang på alle nedlastede filmer og TV-serier fra AppleTV-menyen, i tillegg til hele iTunes-biblioteket mitt – også på kjellerserveren.
Det vil si: Sentral styring av all digital media i huset fra en liten boks under TV-en som nesten ikke gir lyd fra seg. Nerden i meg (hvem er det jeg prøver å lure, egentlig?) kan nesten ikke styre seg.
Så nå sitter jeg og hører på min favorittplate om dagen, Steely Dans «Gaucho«, i deilig stereolyd, mens et høyoppløselig cover danser elegant fra side til side på skjermen, og låtene fortløpende blir logget til last.fm.
Nerde-nirvana.
Tekno-Messias! Den var fin 🙂
Godt å se at nerdene lever videre. Fascinerende, må jeg si…
kR
Kan ikke si jeg kan så mye om det du skriver om her, bortsett fra at det høres fancy og veldig moro ut. Det jeg derimot kan være veldig enig i, er at Gaucho er en møkabra plate.
Livet er morsomere med Mac! Enkelt og greit.
Jeg kjenner at det ligger en MacNerde-dag i luften!
:o)