På en øde øy

Det er i alle fall sånn det føles for øyeblikket. I sin iver etter å matche hastighetene til andre bredbåndsleverandører har Telenor prestert å ødelegge ADSL-linja mi. I et brev jeg fikk for en uke siden ble jeg fortalt at oppgraderingen skulle forløpe uten problemer. Det sto også at jeg bare kunne restarte modemet dersom det mot formodning skulle oppstå trøbbel med linja. Tre minutter, sto det.

Nå har det gått halvannet døgn, og jeg sitter her og snylter på en eller annens trådløse nett. Det er litt upraktisk, siden jeg må presse macen opp i vinduet for å plukke opp signalet skikkelig. Det er helt utrolig hvor avhengig jeg har blitt av internett – 36 timer uten, og jeg begynner å få skjelvinger og hodeverk… Jeg får i alle fall ikke sjekka mailen min, og det er litt irriterende. Det er i det minste beroligende at jeg ikke har planlagt sending eller mottak av noen spesielt viktige mailer og jeg har ingen presserende web-jobber å ta meg av heller. Vi rakk akkurat å publisere Alexanders nye webside før linja forsvant.

Nå er det bare å tvinne tommeltotter og håpe på det beste.

Vi hadde forresten bursdagsfest hos Jan-Helge på lørdag, bildene taler for seg selv. Jeg har etter hvert fått en lei uvane med å booke spillejobb på bursdagen min hvert år, men i år rakk jeg i alle fall å få med meg 2-3 timer av mitt eget bursdagsselskap før jeg måtte ut i tjeneste.

Når jeg tenker meg om: Hvorfor sender noen ut et brev for å fortelle kundene sine om at de ikke kommer til å merke noen ting til noe de ikke trenger å vite om?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.