Noe dramatisk overskrift, kanskje, men hvordan skal jeg ellers beskrive det? Kanskje slik: Jeg er på nett igjen!
Faktisk kom jeg på nett allerede sent torsdag kveld, takket være to iherdige kolleger (og konkurrenter innad i bedriften) ved Telenor på Fornebu. Etter å ha ventet i telefonkø i tilsammen 75 minutter kom jeg endelig gjennom, og da ble det fart på sakene. Det viser seg at Telenor har oppgradert linja mi fra 4Mb til 6Mb (egentlig 7, men det gjenstår å se), og at modemet mitt ikke klarer å synke mot sentralen i den nye hastigheten. Så nå sitter jeg på 4,8Mb i påvente av nytt modem, i alle fall hvis jeg skal stole på tekstmeldingen jeg fikk i går da jeg var ute og malte huset. Deler av det, i alle fall.
Nå virker det kanskje som jeg skryter uhemmet av Telenor, og det vil jeg ikke ha på meg. Greit, de gjorde en bra jobb da jeg endelig kom gjennom køen, men det var først etter å ha hengt på 05000 i to hele dager, purret fire ganger og gjort saken min til en hastesak i systemet at jeg kom gjennom nåløyet. Første gang jeg ringte inn en purring, fikk jeg beskjed om at saken skulle garantert løses innen arbeidsdagens slutt (hurra!) tirsdag 29. november (å, fillern!). Så det finnes sikkert en og annen stakkar her i området som har blitt skjøvet enda lenger tilbake i køen på grunn av min utålmodighet. Førstemann til mølla osv..
Jeg burde jo egentlig ha levert et gledesutbrudd i bloggen i det øyeblikket det lyste grønt, men jeg har vært opptatt med helt andre aktiviteter online: Blogglesing, eBay-shopping og… vel, surfing. Du vet.
Forresten: Takk for alle gaver jeg fikk til min 28-årsdag, alt falt i smak. Du kan regne dette som et litt stusselig digitalt takkekort.