Felles flyskrekk, felles trøst

Lars-Erik, Jan og Nissa.JPG

For en stund siden hadde jeg gleden av å reise til Trøndelag på rikskonsertturné sammen med et kobbel av flinke musikere og fine artister. Et av høydepunktene var å få lov til å spille «En Natt Forbi», kanskje et av norgeshistoriens fineste musikkstykker, sammen med opphavsmannen Jan Eggum.

Tidlig mandag morgen etter endt konserthelg i Namsos bar det i vei med propellert Widerøe til Værnes for overgang til pendlerflyet til Gardermoen. Været var tåkete og vemmelig, og jeg begynte å skrive min egen nekrolog i hodet i avgangshallen. Litt i overkant, men det hender hodet mitt gjør ting uten at jeg får være med å bestemme selv.

Vel ombord på flyet havnet jeg rett overfor herr Eggum, som lot til å ta ting med knusende ro, fordypet i Aftenposten og tilsynelatende uberørt av det naturstridige i situasjonen.

Umiddelbar hvilepuls.

Hvis Norges mest omtalte nevrotiker kan ta en mandag morgen under tunge tåkeskyer på strak arm, kan vel alltids jeg klare det også. Bildet over viser en forsiktig optimistisk forsamling i avgangshallen på Værnes Lufthavn. One down, one to go.

I ettertid har Eggum avslørt at han ikke alltid har vært like avslappet ombord, i en artikkel i Aftenposten forteller han at han nå er «opptil 90% kurert», men at han gjennom karrieren har reist mye med tog, bil og båt på grunn av flyskrekk.

Han forteller også at han så seg nødt til å ty til en dram for å roe nervene når det utartet seg. Jeg drikker ikke selv, men når det kniper, tenker jeg på Jan.

Eller, for å omskrive et kjent sitat: Vær ikke bekymret for morgendagen, Jan Eggum tar seg av det.

4 thoughts on “Felles flyskrekk, felles trøst

  1. Godt du står fram! Jeg har de siste årene mistet mer og mer lysten på å fly. Jeg liker det bare rett og slett ikke. Og selv om jeg prøver å ty til statistikk og lesning om hvor små sjansene er for at ting skal gå galt, så hjelper ikke det meg med følelsen jeg har før og under flyturen. Det dummeste jeg leser er folk som prøver å overbevise oss om at det ALDRI skjer noe galt med fly. Neida, det skjer aldri noe galt. Det dukker bare opp flere historier hver uke i media.

    Det jeg har funnet hjelper meg mest, er å se hvordan flypersonellet oppfører seg hvis det skjer noe (turbulens, lyder etc). Så lenge de oppfører seg som om ingenting har skjedd, tenker jeg at dette er selvfølgelig vanlig og helt ufarlig.

    Men jeg skulle gjerne opplevd å glede meg til flyturen, som jeg skjønner mange gjør. Tips?

  2. Øvelse gjør mester, egentlig.

    Jeg fikk en oppblomstring i flyskrekken da jeg ble far, men etter noen år med jevnlige flyturer har det gått seg til igjen. Har svært sjelden dårlige opplevelser på fly, den kjipeste var vel landingen på Torp etter London-turen vår.

    Har vel egentlig bare slått meg til ro med at flyturer er daglig rutine for mange mennesker, ikke minst de som jobber på flyene. Det er lettere å roe nervene ved å tenke på det enn å tenke på at biltrafikk statistisk er mye farligere. Da blir jeg bare bekymret for å kjøre bil.

    Jeg kan vel ikke si at jeg gleder meg til selve flyturen, ikke noe mer enn jeg gleder meg til noen annen transportetappe. Det gjelder å ha fokus på reisemålet, tror jeg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.