Denne versjonen av Beatles-klassikeren er hentet fra «naken-utgaven» av Let it Be fra 2003. Den ligger en halvtone opp i toneleie og går litt fortere, så det er nærliggende å anta at versjonen som ble gitt ut på LP i 1970 var pitchet ned, muligens for å matche synthpåleggene til Phil Spector.
Den låter mye friskere i riktig pitch, og selvfølgelig hjelper det at lyden på originaltapene er godt bevart og gjengitt her. George Martin gjorde sabla ordentlig jobb i studio på 60-tallet.
Det er en ting som slår meg når jeg hører på denne låta: Denne type feeling og lydbilde er det mange som har basert hele karrierer på i kjølvannet av 1970-utgivelsen, men til dags dato er det ingen som har fløyet over lista som Lennon la så skyhøyt. For en låt.
Glimrende idé, Larser’n, men nå har du skapt deg arbeid. Var det 1600+ artikler vi skal vente på framover? Jeg gleder meg hvertfall.
Kjekt å lese bloggen din, forresten. Du får være med på mye spennende virker det som.
kR
Dette er en av mine beatles-favoritter. Nydelig gitar spill. Har ikke fått meg «naked»-albumet, men det står på lista.
Yes! Denne låta er fantastisk. Har MYE mer sansen for …Naked versjonen av plata.
Jan Erik: Den må bare skaffes! Og «Love», hvis du ikke har den 🙂
Skulle til å nevne det: «Love» er fantastisk.