Alfabetisk 6: After Dark

John M. Keane er, til tross for sin relativt unge alder, en veteran i musikkbransjen med over 30 års fartstid. Han slo gjennom som 11-åring sammen med sin ett år eldre bror Tom i duoen The Keane Brothers.

I likhet med en jeg har skrevet litt om tidligere, ble de flasket opp på musikk, og det lå liksom i kortene at sønnene til den legendariske plateselskapssjefen Bob Keane skulle finne sin plass i familiebedriften heller før enn senere.

Tom var pianist, låtskriver og vokalist, og John sto for trommespill og koring. To svært talentfulle gutter, noe som kommer tydelig fram på dette nydelige Youtube-klippet:

TV-publikummet lot seg imponere av de på det tidspunktet 11 og 12 år gamle artistene, og under kurtise fra pappa Bobs veloljede støtteapparat lot CBS seg friste til å dra fram sjekkheftet. Guttene ble tildelt sitt eget show på kanalen, og de skred til verket i august 1977. Dessverre uteble de store seertallene, og showet ble tatt av lufta etter bare fire sendinger. Klipp fra tre av showene ligger på youtube her, her og her.

En ung og fersk David Foster produserte debutplata samme år, men Keane-brødrenes 15 minutter i rampelyset hadde allerede rent ut i sanden, og plata kom og gikk uten gjøre inntrykk på salgslistene. De ga ut en plate til som Keane Brothers, og to plater som Keane (den andre med den framtidige Chicago-vokalisten Jason Scheff på bass), men klarte ikke å gjenvinne publikums oppmerksomhet.

Utover 80-tallet ble brødrene adoptert av session-miljøet i hjembyen LA. De bodde i perioder mer hjemme hos Jeff Porcaro enn på sine egne gutterom, og storebror Toms låtskrivertalent gjorde at David Foster var ivrig på å opprettholde kontakten. Foster og Tom Keane deler låtskriverkreditt blant annet på Chaka Khans klassiker «Through the Fire».

John gikk litt stillere i dørene. Han jobbet til og fra som session-trommis (blant annet på Michael Boltons «Soul Provider»), og utviklet et talent for komposisjon. Dette førte til at han søkte mot film- og TV-bransjen, og i dag er han mest kjent som komponist for en av de mest populære amerikanske TV-seriene de siste 10 årene, CSI.

Men han er også en meget habil låtskriver og popvokalist, noe som kommer klart fram på 1999-utgivelsen «Straight Away». Godt hjulpet av LA-kamerater som Michael og Ted Landau, Jason Scheff, Steve Porcaro og Buzz Feiten, legger John her for dagen et sjeldent godt øre for originale og innsmigrende popmelodier.

«After Dark» er en av mine favorittlåter på plata. Verset er melankolsk melodiføring over et drivende trommebeat, og refrenget er en fire toners dur-melodi som pakkes nydelig inn av koring og smakfullt voicede pianoakkorder.

Plata er relativt vanskelig å få tak i, og jeg vil betegne den som en av 90-tallets skjulte skatter. Skulle du være så heldig å snuble over et eksemplar i en bruktbutikk, fort deg å ta den før noen andre snapper den foran nesa på deg. Den dukker også opp på nettet med jevne mellomrom, så mulighetene er der hvis du følger med i timen.