Jesper har vært utrolig aktiv de siste dagene, det virker som han oppdager mer og mer av verden. Han har lært seg å snurre rundt på gulvet (nei, vi snakker ikke full breakdance, men en overraskende kjapp roterende bevegelse liggende på magen), og i dag trillet vi ball på gulvet. Han har arvet en utrolig funky pysj vi måtte ta bilde av før han blir for stor, og han gir seg ikke når det er noe han vil – og han vil noe hele tiden. Støvsugeren er en god venn, men bare når den ikke bråker.
Det bildet den linken viser til er forresten det siste bildet som finnes av det gamle gulvbelegget i første etasje her i huset. Nå er det parkett overalt, bilder kommer så fort vi får godt lys. Min stadig sterkere brennende ambisjon om et digitalt speilreflekskamera er en blogg for seg selv, så jeg sier ikke mer om det nå.
Men til saken: Google. Google er et fryktelig morsomt firma. Mange har kalt dem 2000-tallets Microsoft, men i mine ører høres ikke det ut som noen hedersbevisning. Det gjør derimot dette: det er ikke mange firmaer i verdenshistorien som har hatt et så sterkt merkenavn at det har blitt til et verb – det sier det meste jeg trenger å vite om firmaets betydning for nettsamfunnet.
Det hender jeg gjør et Google-søk på mitt eget navn, bare for å sjekke hva slags informasjon man kan finne om min person på weben, og det kryper stadig inn noen interessante nye oppføringer på lista.
Visste du for eksempel
- …at jeg har vært et svaralternativ i en quiz?
- …at Jostein Hasselgård og jeg Startet med kristenrock?
- …at jeg er sitert i en artikkel om CM på en Øst-Europeisk CM-side?
- …at jeg underviste i faget «Bibelske Motiver i Moderne Film» på Rønningen Folkehøgskole?
Helt utrolig hva man kan lære om seg selv og andre ved å google. Se, der brukte jeg verbet i en setning.
Mitt relativt beskjedne liv har til nå avstedkommet sju sider med søkeresultater, kommer det til å være målestokken når status skal gjøres opp? Hva så med Jesper, som er født lukt inn i den digitale informasjonsalderen – hvor mange resultater vil han ha oppnådd når han fyller ett år? Konfirmasjonsalder? Lappen?
Uansett bidrar jeg med mitt ved å blogge livet hans fra første døgn. Tiden vil vise om han setter pris på det.