Ta overskriften med en klype salt. Når jeg skriver «krabbing», mener jeg motivasjonsdrevet forlengs bevegelse med alle tilgjengelige motoriske midler.
I dette øyeblikk sitter jeg på sofaen og ser at Jesper har funnet ut hvordan han skal bevege seg framover. I løpet av de siste dagene har han skjønt at det er lettere å navigere når man holder hodet vendt i den retningen man forflytter seg. Det var selvfølgelig hans egen formulering.
Vi har klart å lokke frem 10-20 centimeter med foroverkrabbing ved å holde fine leker og morsomme ting like utenfor rekkevidde, men han har ikke vært så ivrig etter å prøve seg på eget insj (som Jespers onkel Ole har fotalt at det heter i forsvaret).
Før i formiddag.
Ingrid sang seg selv i søvn i et forsøk på å få Jesper til å sove «bare en time til, vær så snill», og hun sover fortsatt – så hun går glipp av at Jesper krabber to meter fra leketeppet og til veggkontakten for varmeovnen. Hun går også glipp av en svært fornærmet Jesper som ikke synes det er like morsomt med tøyskilpadder som livsfarlige elektriske kontakter.
Jesper har også fått prøve seg som blogger, her er resultatet:
g 5 56cn d bvvvvvvvvvvvvvvvvvv bvvbbbbbbb b b dcd dcf c tfffffffff fffffffffffffffffffffffffffffffffffff bb