Popsummering

Like før nyttår tenkte jeg at jeg skulle sette meg ned og vurdere det musikalske innholdet i den første halvdelen av det første tiåret i dette millenniet (puh). Som sagt så gjort. Etter en måneds betenkningstid: Her er min liste over de fem beste pop-singlene 2000-2005.

  • Outkast: Hey Ya
  • Eminem: Lose Yourself
  • The Roots: The Seed (2.0)
  • U2: Beautiful Day
  • Britney Spears: Toxic

Der er den. Jeg må si litt om utvalget: Låtene jeg har tatt med i vurderingen har vært moderat til store hits de siste fem årene innenfor popsjangeren. Hip-hop har virkelig etablert seg innenfor mainstream pop de siste årene, og jeg må si at jeg ble litt overrasket over at tre av plassene på lista innehas av hip-hop-artister.

Outkast-låten er et crossover-mesterverk som seiler helt til topps i kraft av originalitet og energi. The Roots gravde etter gull i 60-tallets Motown, og smidde det de fant til dagsaktuell popsoul i gårsdagens slitte klær. U2 har levert mange sterke singler i løpet av sin karriere, men i mine ører rager Beautiful Day aller høyest når det gjelder umiddelbar pop- og radiofaktor.

Eminem og Britney er to artister jeg hadde bestemt meg for ikke å bry meg om, men så dukket Lose Yourself og Toxic opp – to geniale, umiddelbart fengende popsingler som krevde oppmerksomhet og pirret nysgjerrigheten. Lose Yourself er Eminem på sitt mest seriøse og intense, en akkurat passe sinna fighter-hymne som viser det beste av artistens tekstforfatter-evner. Et dypdykk i Eminems biografi avslørte en allsidig og målbevisst artist, en historieforteller med særpreg og originalitet. Mange har sammenliknet Eminem med Elvis, en annen hvit mann som gjorde stor lykke med svart musikk, men i mine ører har han mer felles med Bob Dylan. Stemmen er like hypnotisk, og begge artister er tilsynelatende mer opptatt av innhold enn form.

Om Britney kan jeg si at uansett hvor mye jeg hører på resten av musikken hennes, synes jeg fortsatt at Toxic er en flott poplåt.

Jeg har valgt å lage egne lister for rock og R&B, her er disse:

Rock:

  • Foo Fighters: One By One
  • Audioslave: Cochise
  • System Of A Down: BYOB
  • Span: Don’t Think The Way They Do
  • Red Hot Chili Peppers: Can’t Stop

Foo Fighters leverer alltid varene. One By One er en av de mest catchy rockelåtene jeg har hørt. Arven fra Nirvana skinner gjennom i av/på-dynamikken, men der Dave Grohls gamle band hadde en tendens til å grave seg ned i Kurt Cobains elendighet, fyller Foo Fighters musikken sin med intens positiv energi.

Når Soundgarden ikke lenger finnes, er Audioslave det nærmeste vi kommer. Deres førstesingel, Cochise, markerte riffrockens gjenkomst, og kombinerte det beste fra Soundgarden og Rage Against the Machine – med en teskje Led Zeppelin for smak. Rick Rubin være lovet.

Jeg visste innerst inne at System of a Down var bra, men jeg var ikke forberedt på å bli slått i bakken på den måten jeg ble første gang jeg hørte Toxicity-plata tidlig i 2005. Jeg ble sittende ut i de små timer og høre på plata fra begynnelse til slutt tre ganger, og like etter dukket BYOB opp på radio og, sensasjonelt nok, Svisj. Alt som skulle til for å sende System inn på mainstream-listene var en liten dæsj ironisk party-funk inn i bandets fra før eklektiske og uforutsigbare lydbilde. Genistrek.

Det er muligens et snev av nasjonalpatriotisme i det faktum at Span er på lista. Muligens ikke. Ethvert band som leverer en så bra rockeplate som Mass Distraction fortjener listeplasser og verdensherredømme, uansett hva det står på bandmedlemmenes pass. Don’t Think The Way They Do burde ha vært Spans store internasjonale gjennombrudd.

Er Red Hot Chili Peppers rock? Det er i alle fall ikke pop, derfor er de på rockelista. Rick Rubin (som også har produsert System og Audioslave) dro RHCP opp av partyfunk-myra på begynnelsen av 90-tallet, og har tilsynelatende egenhendig sørget for at bandet har holdt det gående lenger enn de selv hadde trodd var mulig. Can’t Stop er et bevis på hvor langt de har kommet i samarbeidet med Rubin og hverandre.

R&B:

  • John Legend: Ordinary People
  • Justin Timberlake: Senorita
  • Kelis: Trick Me
  • Destiny’s Child: Bootylicious
  • Beyonce: Crazy In Love

John Legend er uten tvil det største soul-funnet på mange år, noe blant annet Kanye West og Alicia Keys oppdaget og visste å benytte seg av mens han ennå het John Stevens og var ukjent for de aller fleste. I et knallsterkt debutalbum spekket med original, moderne soul er Ordinary People et hestehode foran resten, noe Grammy-komiteen også merket seg.

Alle singlene fra Justin Timberlakes debutalbum hadde fortjent en plass på lista. En irriterende solid debutplate fra en artist det hadde vært gøy å mislike.

For mange er Milkshake den definitive Kelis-singelen, for meg er det Trick Me. Gitarfiguren alene hadde plantet den solid på lista.

Beyonce er representert med to godbiter, to knallsterke singler som begge skylder størstedelen av sin suksess til velvalgte samples. Stevie Nicks og Chi-Lites klager nok ikke.

Låter som nesten nådde opp:

Phoenix: Everything is Everything
Stacie Orrico: More To Life
Pink: Feelgood Time
Wyclef Jean: 911
Gorillaz: Feel Good, Inc.
Robbie Williams: Feel
Kent: Dom Andra
Elton John: I Want Love
John Mayer: No Such Thing
Keane: Everybody’s Changing
Coldplay: Trouble
Kanye West: Jesus Walks
Norah Jones: Don’t Know Why
The Darkness: I Believe In A Thing Called Love
Tori Amos: A Sorta Fairytale
The Cardigans: You’re The Storm
Metallica: Frantic
Alicia Keys: You Don’t Know My Name
Snoop Doog: Signs
U2: Electrical Storm
Kaizer Chiefs: I Predict A Riot
MIA: Galang
Weezer: Beverly Hills
Amerie: 1 Thing

Helt til slutt:

Ærespris: Johnny Cash: Hurt

2 thoughts on “Popsummering

  1. Jeg må hive inn en kommentar her også. Ikke overraskende, men litt desillusjonert oppdaget jeg at jeg ikke hadde noe forhold til «rock»utvalget, mens «R&B»-utvalget er blant mine favorittartister alle sammen. Selv om jeg har en tendens til å spre meg på litt for mange interesser så er jeg altså litt konform i musikksmaken. Noe å utfordre i andre halvdel av det første tiåret av det første deceniet av det første århundret? : )

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.