Alfabetisk 15: All Four Seasons

Dette er den tredje av 14 låter på iPoden som begynner på «all».

Jeg var ikke veldig oppmerksom på popmusikk da jeg gikk på barneskolen, men fikk øynene opp for mye spennende da vi fikk MTV i heimen tidlig på 90-tallet. Singlene fra Princes «Diamonds and Pearls» gikk i tung rotasjon på kanalen, sammen med Pearl Jam, Metallica, Nirvana og Donald Fagen. Ingen pimping av biler. Ingen bortskjemte sekstenåringer. Ingen speed-dating.

Det er selvfølgelig lett å se på fortiden med nostalgi-briller og elegant hoppe over 2 Unlimited, Snap, Culture Beat og Snow (Infooooooooormah!), men jeg tilskriver uansett MTV æren for store deler av min musikalske utdannelse.

Jeg har vært Sting-fan siden jeg hørte «If I Ever Lose My Faith in You» på MTV som førstesingel fra «Ten Summoner’s Tales». Den plata står fortsatt svært høyt oppe på lista mi, og det er med en viss bekymring jeg konstaterer at oppfølgeren «Mercury Falling» ikke henger like høyt for meg som for mange andre Sting-fans.

Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva som plager meg. Kanske er det det mer trauste, jordnære soundet. Det er mindre pop-gloss i produksjonen. Mer svette og tårer, mindre dansefot og romantikk. Mer gravitas, mindre feelgood. Kanskje er det at låtene virker mindre umiddelbart fengende. Kanskje er det de kjedelige blåsearrangementene. Kanskje er det at tempoene jevnt over føles to beats for lave. Misforstå meg ikke, jeg liker plata, men for meg er det «Ten Summoner’s Tales» som er spydspissen i Sting-katalogen.

«All Four Seasons» utgjør sammen med «The Hounds of Winter» og «Twenty Five to Midnight» høydepunktene på plata. Førstnevnte er en koselig liten vise med retro-soul-estetikk og en fantastisk bridge. Enhver låt som inneholder tekstlinjer som «she got me guessing like a gameshow fool» fortjener umiddelbar kultstatus i boka mi.

4 thoughts on “Alfabetisk 15: All Four Seasons

  1. At «Ten Summoners’s Tales» er spydspissen er det ingen tvil om. For min del den beste plata jeg har i samlingen min på snart 3000 plater. Rett etter den spydspissen kommer definitivt «The Soul Cages». Den første CD’en jeg kjøpte meg (hvem glemmer vel den aller første?) og det i 4.klasse! Hehe, jeg tok med meg låta «Mad About You» til klassens 10 i skuddet. Stakkar meg… Men for en plate!!! Fullstendig frysninger hver gang jeg hører på den plata.

    «Mercury Falling» husker jeg skuffet meg litt da den kom. Men den har virkelig grodd med årene. Ikke rart siden jeg var 14 (snart 15, hehe) da den kom. Nå elsker jeg den, og blir litt overrasket over at du ikke nevner «I’m So happy I Can’t Stop Crying» som en av høydepunktene?

  2. Synes jeg ser deg på 10 i skuddet med dyp sjelegranskning fra gruvene i Newcastle…

    Joda, «I’m So Happy…» er også et høydepunkt, men for meg ligger den mer på det veldig høye snittet på skiva, sammen med «I Was Brought To My Senses» og «I Hung My Head».

    Soul Cages er så stor for meg at jeg føler den nesten har sin egen kategori på siden av resten av Stings utgivelser. For en plate.

  3. Hm, har alltid synes at All Four Seasons er den desidert dårligste låta på Mercury Falling, men det er kanskje fordi man har andre forventninger til ham enn lugne soullåter.

  4. Jeg husker jeg var kjempeskeptisk til «I’m So Happy…» da skiva kom. Er det mulig at Sting har begynt å lage country, liksom. Når jeg hører på den i dag er den jo bare en poplåt med pedal steel.

    Henrik: Forskjellig smak, tydeligvis. Jeg ble for eksempel aldri venner med «La Belle Dame» og «Valparaiso». For meg er «All Four Seasons» en av de låtene som holder best 13 år etter.

Legg igjen en kommentar til Tore J. Skauen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.