Her kan jeg egentlig bare referere til et tidligere blogginnlegg om hvordan Lionel Richies fremføring av denne låta under avslutningsseremonien for Los Angeles-OL i 1984 etter planen skal åpne og avslutte den planlagte boka mi om studio-boomen i LA.
Jeg må også legge til at jeg gjenoppdaget denne låta for 4-5 år siden da jeg plutselig hørte den på radioen en glovarm sommerdag og plutselig innså hvor avsindig hipt det var å være i Los Angeles den sommeren. Panne- og håndleddbånd, rulleskøyter, høyt hår, OL-t-skjorte og afrikansk-inspirert Lionel Richie på radioen.
Noen ganger gjør musikk meg desperat nostalgisk for tidsperioder og steder jeg aldri har vært.