Når det er mye som skjer, når livet her i huset virkelig er interessant, da er det alt for mye å tenke på til å få tid til å blogge. De siste ukene har det skjedd utrolig mye på en gang, og det er bare så vidt vi har fått tid til å tenke oss om.
Så her kommer en todelt oppdatering, vi starter med Jesper.
Jeg synes jo det skjer mye med oss voksne her i huset om dagen, magen til Ingrid vokser jevnt og trutt (7. måned nå..!), og jeg har stappa inn så mange spillejobber jeg har klart i løpet av denne sommeren for å få tid til litt fødselsperm i september. Men i forhold til det tempoet ting skjer med Jesper, blir dette bare barnematen.
Vi hadde «vareopptelling» her en dag, satte oss ned og tenkte over alt Jesper hadde lært siden han ble født for ett år siden. Det var ikke lite. Han har jo faktisk lært alt han kan i løpet av det siste året, inkludert sånne ting vi som har levd en stund tar for gitt, slik som at han har en kropp, at den kroppen også eksisterer utenfor synsfeltet hans, at det er mulig å bruke kroppen til noe mer enn refleksbevegelser, og så videre. Du skjønner greia.
Ett års ansamling av kroppslig og mental kunnskap har ført fram til et godt knippe egenskaper og ferdigheter han nå besitter:
- Han kan drikke av sin egen drikkeflaske uten hjelp
- Han forstår enkle spørsmål, svarer bekreftende ved å le, og protesterer ved å sutre
- Han kan si «mamma», «pappa» og «mett», når han bare gidder
- Han har utviklet en begynnende sans for humor, spesielt artig er det når Pappa slår seg eller ser rar ut (og Pappas Monty Python-hjerte gleder seg)
- Han kan «lese» bøker for seg selv
- Han er utrolig bevisst på sine omgivelser og glad i å følge med på alt som skjer i og rundt huset (ikke ulikt oldefar Jesper d.e.)
- Han har en seig hoste som han prøver å stoppe med å stappe mat og drikke inn i munnen (heller ikke det helt ulikt d.e.)
- Han kan legge seg og sovne på egenhånd, så sant han har minst to sutter som han kan bytte på når det passer han
- Han kan gå to, maks tre skritt uten hjelp
- Han kan synge (dvs. noen ganger sitter han og nynner for seg selv i et langt lysere stemmeleie enn vanlig)
- Han kan «spille» piano og gitar (dvs. lage lyd med tangentene eller strengene med overlegg)
Som sagt, i forhold til hva han var i stand til da han ble snitta ut av livmora for et år siden…
Noen milepæler på veien har vært akkurat som forventet (så du det, han reiste seg opp helt selv!), og noen har vært uventede, og derfor enda hyggeligere (Ingrid, har du lagt merke til at han har begynt å pludre med tonefall?), og fellesnevneren for alle er at de vel fortjener en bloggpost hver.
Hadde det bare ikke skjedd så mye hele tiden, hadde jeg hatt tid til å skrive om det også.