Under beltestedet

Hva er det med disse amerikanerne?

Jeg har lenge forundret og moret meg over yankeenes ryggmargs-sensur av alt som kan virke støtende i det offentlige rom – men nå har det nådd et punkt hvor latteren begynner å sette seg fast i halsen.

Her på berget handler nesten alle stygge banneord om djevelen og helvete, det er vel å forvente etter tusen år med kristendom. De vulgære uttrykkene som handler om det som befinner seg under beltestedet (det amerikanerne har definert som «the swimsut area»), er nettopp det: vulgære. Vi lar oss ikke sjokkere av folkelige uttrykk for seksuell omgang eller menneskelige ekskrementer. Hadde vi gjort det, kunne Tore Skoglund, Trond Myhre og «Mossa» fra Rorbua stilt seg bakerst i arbeidsledighetskøen – sammen med Han Oluf, Halvdan Sivertsen og alle kulturpersonligheter og politikere med postnummer fra 7000 og oppover.

I USA, derimot, er virkeligheten en ganske annen. Alt som omhandler badedraktområdet skal overses, hysjes eller påtales, avhengig av sammenheng. Som i 2004, da en pupp forårsaket en generalinnstramming av reglementet for offentlig kringkasting i USA. Eller som nå for bare noen uker siden, da barneskolelærer Sydney McGee tok med Texas-klassen sin på kunstmuseum – for så å få sparken da det viste seg at barna hadde blitt utsatt for minst én skulptur i Adams drakt.

For å gjenta meg selv: Hva er det som feiler disse amerikanerne? Hvordan har forplantningen og fordøyelsen gjort seg fortjent til en slik behandling?

Det hender vi sneier innom USA-produserte programmer i løpet av TV-kvelden, og Ingrid er evig fascinert av at rumpesprekken alltid sensureres når noen er nakne i disse programmene. De aller, aller fleste av oss har en rumpesprekk. Vi vet hvordan det ser ut der bak. Det blir som å sensurere langfingeren når noen i frustrasjon tyr til tegnspråk, eller sigaretten når noen tar seg et trekk og blåser ut røyk.

Sensuren har gjort oss mer oppmerksomme på det sensorene forsøker å skjule.

En annen, mer subtil form for sensur er det amerikanske språket. Her i huset sier vi at vi skal på do, evt. tisse eller bæsje når behovet melder seg. Vi bruker ikke «drite» så mye, men det er ikke prinsipielt.

I USA skal man «use the restroom». Et interessant stykke språkutvikling fra «toilet» via «bathroom» til «restroom» og nå også «washroom». Man skulle nesten tro at amerikanerne for enhver pris prøver å unngå og nevne hva det faktisk dreier seg om.

Det beste eksemplet på dette er kanskje kampanjen for å bytte ut den etablerte dagligtalehilsenen «hello».

Ja, du leste riktig.

En ildsjel, også han bosatt i Texas, har oppdaget den destruktive kraften i ordet «hello» – man er bare en bokstav unna helvetes avgrunn, må vite – og har startet en politisk kampanje for å få innført sin egen oppfinnelse «heaveno» som ny hilsen i det engelske språket.

Kanskje jeg burde blåse nytt liv i min gamle kampanje for å få slettet datoen 2. november fra kalenderen. I tråd med amerikansk språkpolitikk, bør vi snarest slutte å omtale den destruktive og djevelske «annen i ellevte», og gå direkte fra den første til den tredje i måneden.

Nei, arme Sydney McGee må nok pent innfinne seg på arbeidskontoret mandag morgen. Hun bør nok kanskje til og med være fornøyd med det.

Han Oluf hadde blitt sendt direkte til Guantanamo.

4 thoughts on “Under beltestedet

  1. Fantastisk morsom og interessant bloginnlegg! Og takket være Netnewswire så er jeg den raskeste til å legge inn kommentar her : )

    Du tar opp et veldig interessant problem som vi har hatt gode samtaler på flere ganger. Spesielt så sier setningen «Sensuren har gjort oss mer oppmerksomme på det sensorene forsøker å skjule.» det meste. Det er som å si «ikke tenk på rosa elefanter» til en skoleklasse eller for den saks skyld «ikke si til noen at jeg er forelsket i jan». «Det vi fokuserer gis kraft» heter det i sjelesorgen. Det var noe med det!

    La oss fortsette å gremme oss over de hyklerske amerikanerne! Og la oss kjempe for ytringsfrihet i rumpesprekkøyemed…

  2. De rare amerikanerne? Er det noe annet med dem enn at de ligger to generasjoner etter oss i «utvikling» på dette området?

  3. Godt poeng. Det som er interessant er at amerikanerne ser ut til å utvikle seg baklengs på akkurat dette området, mens politikken på andre områder følger utviklingen i resten av den vestlige verden.

    Et annet poeng er selvsagt at jeg ikke fulgte verdidebatten i Norge så nøye for to generasjoner siden. Har det vært sånn her også at man kunne miste jobben hvis man gikk på kunstmuseum og viste fram statuer fra antikken?

Legg igjen en kommentar til Morten Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.