Tidligere i år var jeg så heldig å få være med på innspillingen av Taylor Mesples nye plate. Taylor er en amerikansk musiker og artist som jeg allerede hadde tre CD-er av i hylla før vi traff hverandre på en Ole Børud-gruppe på Facebook.
Jeg satt hjemme på gutterommet og spilte inn min egen bass, og sendte det ferdige opptaket til Taylor i Colorado. Verden er ikke så stor, plutselig står en kæll fra Fredrikstad i coveret på en CD sammen med helter som Mel Brown og Abe Laboriel jr. Nå har skiva kommet ut, og den kan kjøpes her.
Den franske westcoast-bloggen westcoastmusic publiserte i går en historie Taylor skrev om hvordan plata ble til, morsom lesning for en studiomusiker med hjemmekontor.
Litt om “Slow Motion”, låten jeg spiller på:
This is one of the oldest songs on the record, frequently performed by my band The Taylor Mesple Group back in the mid 90’s. It has undergone so many versions and variations, one of those songs where I was never settled on what the rhythm section should be doing. It was always in transition to becoming something else, not locked in, a truly elusive song. Drummer Christian Teele did wonders firming up the vision and laying the new foundation. The last missing link turned out to be bassist Lars-Erik Dahle from Ole Borud’s band, in Norway. We met by chance on Facebook, and his playing brought the song together for the first time. We listened to some Mark King references to get our heads pointed in the right direction, and the first track he sent me was perfect.
Det stemmer at Taylor sendte meg et youtube-klipp med Level 42 som referanse på bassinga, noe jeg klødde meg i hodet over i et par uker før jeg fant ut av det. Kompet jeg fikk å spille på var ganske avbalansert lett jazza pop, og jeg kunne ikke fatte hvordan jeg skulle få Mark King-linjer til å passe med resten – muligens det samme problemet Taylor selv beskriver. Jeg bestemte meg for at jeg skulle få det til, og sendte omsider over et utkast som var det beste jeg klarte innenfor rammene.
Til begges store lettelse likte han det han hørte. Enten det, eller så hadde han ikke mer penger igjen.
